Politisk Sprettneshorn
Rhinoceros Politicus Vividus

Første observasjon: Generalsekretær Tor Åge Bringsværd

Ekspedisjon Rhino – 10.november 2003

Deltakere: Samtlige generalsekretærer.
Rapport- og funnansvarlig: Generalsekretær Tor Åge Bringsværd


Omstendigheter rundt en høstlig observasjon:
Egentlig var jeg på sporet av en tiger denne dagen (et dyr vi kartozoologer lenge har håpet å finne i Oslo). Jeg hadde vinden i mot og kartet utbrettet da jeg krysset Egertorvet, og så sto dyret plutselig rett foran meg – men noen katt var det langt fra. I et øyeblikks skuffelse trodde jeg at det jeg så listig hadde prøvd å omringe var en helt alminnelig kamel (av den typen våre folkevalgte gjerne sluker på denne tiden av året) og at det rett og slett var blitt lokket hit til Stortinget i forbindelse med busjettforhandlingene. Politiske kameler er som kjent nærmest selvutslettende, og egentlig er det underlig at de ikke gresser i store flokker på Eidsvolls plass hver eneste høst. Men nok om det. For noe pukkeldyr var dette avgjort ikke. Nese hadde det derimot mer enn nok av. Og slik var det altså jeg fant dette sjeldne dyret – med snyteskaftet klint opp mot Stortinget, bakbenet hvilende mot Deichmannske Bibliotek og halen viftende på Kommandør Øgrims plass.

Noen innledende bemerkninger:
Hva kan vi si om neshorn, sånn rent generelt? Vi kan si at det zoologiske navnet deres – Rhinoceros – er avledet av det greske ”rhino” som betyr nese og ”ceros” som betyr horn. Videre kan vi si at neshornet har sin opprinnelse for ca 50 millioner år siden, og at det siden den gang har fremstått i mange forskjellige skikkelser – noen av forfedrene minnet mer om sjiraffer, andre lignet hester, atter andre så til forveksling ut som flodhester. Og endelig kan vi si at neshorn er en av verdens mest truete dyrearter. I dag finnes det bare ca 3000 eksemplarer igjen, fordelt på fem forskjellige slag (med elleve undergrupper). Det er vanlig å tro at alle disse lever i de tropiske delene av Afrika, India, Sumatra og Java. Men her – midt på Karl Johan – står vi altså overfor et lys levende eksemplar av en mer urban type – Urbanus Rhinoceros Unicornis, et enhornet by-neshorn, i slekt med de indiske og javanesiske enhornete, og dessuten en sjelden representant for underegruppen Rhinoceros Politicus Vividus (eller på godt norsk: Politisk Sprettneshorn), som alle har regnet som ikke-eksisterende eller i det minste for lengst utdødd, og som i hvert fall aldri tidligere er påstått registrert så langt mot nord i levende live. (Skjønt fossiler av værbitte artsfrender er funnet helt opp i arktiske strøk.)

EKSPEDISJON RHINO
Mandag 10. november 2003 innkalte jeg bevegelsens to andre generalsekretærer – Roger Pihl og Eilert Sundt – til en befaring av neshornet. (Når det gjelder de litt større dyrene er det ofte en fordel å gå flere i følge.)

Vår lunsj-base var denne gang kjellerrestauranten Rio på Egertorvet – et sted man nesten må være kartozoolog for å finne. (Vår forening har derfor ved flere anledninger fremmet forslag om at stedet burde omdøpes til ”Hole in the Wall” og at skiltet utenfor helt burde fjernes, slik at restauranten kunne bli enda mer vanskelig å oppdage, og således fremstå som enda litt mer utenfor folkeskikken. Til gjengjeld har den byens mest gavmilde salatbord.)



Og så gikk vi mykt og ærbødig løs på dyret …

Vårt neshorn er en fryktløs skapning. Det klemmer hele trynet mot Stortingets østvegg – som om det nesten ønsker å velte hele bygningen. Og den store stenløven (en gang i tiden hugget ut i granitt av to slitne tukthusfanger på Akershus) holder seg klokelig i ro – så har den da også det skarpe hornet like foran seg …



Men (ooops!) hva er det vi skimter til høyre i bildet – like bak de to barnevognene? En kvinne med avspist hode!



Neshornet er (og dette gjelder så vidt vi vet også den urbane arten) en fredsommelig vegetarianer, i hvert fall spiser det neppe stein, mens en løve derimot, glefser antagelig i seg hva som helst … Bølget linje har Nico Widerberg kalt denne stakkars hodeløse kvinnen – i et noe mislykket forsøk på å skjule ugjerningen (antagelig etter anmodning fra Stortingets kontrollkomité, som jo alltid pleier å dysse ned det som dysses kan). Sannsynligvis handler også renovasjonsarbeideren på ordre fra samme komité – noe som antyder at det ville løveglefset må ha skjedd nå like nettopp.



I det minste virker det ikke som om noen (ikke ennå i hvert fall) prøver å legge skylden på vår rhino og dens imponerende horn. Men hvorfor ønsker man å tåkelegge denne ugjerningen? Hvorfor skynder man seg å suge opp de siste rester av grus og gørr? Hadde løven vært en hund (for eksempel en flatcoated retriever), ville den jo blitt avlivet på stedet. For slik er loven – og strengere skal den visstnok bli. Så hvorfor er det så overmåte viktig å beskytte ugjernings-løven? I det hele tatt (når vi for en gangs skyld – og helt plutselig – tenker bl.a. på kongeflagg og riksvåpen): Hva er det egentlig med Norge og løver?

Om kvinnen er det dessuten å si at hun føyer seg inn i en lang tradisjon av berømte hodeløse. Grekernes Orfeus, den indiske elefantguden Ganesha, vår norrøne (og vennligsinnede) jotun Mime (skjønt i hans tilfelle var det jo heler kroppen som ble borte), den engelske forfatter Thomas More, de fleste av konene til Henrik den 8. Vi nevner i fleng!

Apropos hornet:
Hornet er ikke et ben, men består av sammenfiltret hår som vokser ut fra en ekstra grov overflate på snuten. Mange driver ulovlig jakt på neshorn nettopp for å få tak i dette fine hornet, som kan ha en markedsverdi rundt 54000 dollar pr kilo blant mennesker som tror på mirakelkurer og ”naturlige” potensmidler. Men når dyret mister hornet sitt, taper det samtidig store mengder med blod, noe som ofte fører til en langsom og smertefull død …

Og mens vi står slik og tenker over verdens begredelige grådighet … siver det en jevn sum av tall ut til oss fra budsjettforhandlingene i stortingssalen. Det er tydelig at det manipuleres en masse med tall der inne hos de folkevalgte. Noe som inspirerer oss her ute til å trylle litt, vi også! Så her er et talltriks, som jeg har lært på nettet av Kjersti Melhus ved Høgskolen i Stavanger. (Æres den som æres bør!) Antagelig er det til bruk i småskolen, men pytt!

[Talltrikset!]

Men ooops enda en gang! Nevnte jeg ikke en mislykket tigerjakt? Likevel er hele Karl Johans gate full av tigre! (– påpeker et observant medlem av ekspedisjonen.) De henger jo på hver lyktestolpe!