Første observasjon: Generalsekretær Eilert Sundt

Ekspedisjonsdeltakere:
Tor Åge Bringsværd, Roger Pihl og Eilert Sundt
Rapport- og funnansvarlig: Eilert Sundt

Det er neppe noen overdrivelse å si at observasjonen av en ringneset Dalahest i Oslo sentrum har blitt møtt med betydelig interesse i kartozoologiske forskningsmiljøer. Funnet av et fullvoksent individ så langt unna artens naturlige habitat har representert en betydelig utfordring for Hartfords migrasjonsteori for flatarters utbredelse [1], og knapt noen kartozoologisk konferanse av noen betydning i siste halvdel av 2003 har funnet sted uten at det har blitt presentert innlegg og betenkninger omkring dette temaet.
     Vi er selvsagt de siste til å trekke i tvil verdien av komparative og indirekte studier innen kartozoologien - hovedmaterialet for disiplinen er, og vil naturlig nok alltid være, den samlede kartografiske litteratur. Likevel mener vi at det finnes spørsmål og problemstillinger der svaret knapt kan finnes uten grundige studier av selve det kartozoologiske terreng. Uten å ta stilling til debatten omkring kartets eller terrengets ontologiske prioritet, vil vi i slagordsform hardnakket hevde «Til terrenget selv!» som en uvurderlig metodologisk devise. Det burde være nok å peke på det faktum at en ren kartografisk artsbestemmelse ikke kan avgjøre så vesentlige spørsmål som om det angjeldende eksemplar fortsatt er aktivt, eller om det dreier seg om et allerede fossilisert individ. Vi er selvsagt ikke ukjent med at diakront komparative studier i mange tilfeller kan gi svært sikre indikasjoner, men det ligger i sakens natur at slike resultater først kan foreligge lang tid etter det opprinnelige funn.

Det var altså med betydelig alvor sekretariatet i Norsk Kartozoologisk Forening begynte kartleggingen av Oslos Ringnesete Dalahest

Et funn av dalahesten i Älvdalen, Orsa eller selveste Mora ville altså ikke være særlig overraskende. Men hva den gjør midt i Oslos administrative og politiske sentrum er ikke åpenbart, og vi håpet å kunne avdekke noe av hestens sjel ved å undersøke nærmere selve konturen, skjæringspunktet mellom hesten og dens omgivelser.

I god kartozoologisk ånd etablerer vi base på Kafé Celsius, som ligger i krysset Rådhusgata/Øvre Slottsgate. Hestens hale henger langs Øvre Slottsgate og ender noen meter fra inngangen til kaféen. Ved utebordene i bakgården en sommerettermiddag er det så man kan kjenne den svale viftingen av hesterompa.

Kafé Celsius holder hus i den eldste av gårdene som er bevart i den gamle kvadraturen. Gården er kjent som Garnisonssykehuset eller Rådmannsgården. Gammel gård har mange navn, hvilket gjenspeiler dens mange anvendelser opp gjennom århundrene. Den ble oppført for rådmann Lauritz Hansen, derav utvilsomt det opprinnelige navnet. Rådmann Hansen var en velstående mann som blant annet forstrakk Christian IV med penger til krigsforberedelsene mot Sverige 1627. Allerede her aner vi altså en svensk forbindelse. Men Rådmannsgården ligger like utenfor hestens kontur, og den hele og fulle forklaring på hestens tilstedeværelse må nok søkes nærmere sakens kjerne. I bakgården står to flamingoer og ruster stille i en uttørket dam. Det ser ikke ut til at noen har husket å mate dem på lenge. I relieff på bassengkanten bedriver et knippe av dalahestens mer sprelske slektninger synkronsteiling uten tilløp.

Inne på Celsius er det varmt og trivelig. Ikke minst på grunn av det som må være en av Oslos aller største peiser. Så stor er peisen at servitørene ofte tar turen gjennom den på vei til og fra bordene, og sent på åttitallet ble en gang Tanita Tikaram intervjuet inne i peisen.
    Så varmt og trivelig er det på Celsius at det er vanskelig å rive seg løs. Maten nøler med å forlate kjøkkenet, og servitørene nøler med å forstyrre gjestene for å ta imot bestilling eller trenge seg på med trivialiteter som mat og drikke. Etter noen tid gjør sekretariet seg likevel ferdig med ekspedisjonsforberedelsene og bryter opp. Vi haster forbi den lave, gule bindingsverksbygningen på nordsiden av Christiania Torg. Det sies at byens skarpretter bodde her på 1700-tallet. Nå er det utstillingslokaler for Unge Kunstneres Samfunn.

Det er så mye som er blitt trådløst i våre dager. I bakgården på Celsius lyser utelampene uten at man setter i stikkontaken.

1. Hartford, C (1997) The Migration Patterns of some Adult Cartozoological Specimens, Blackwell Oxford
2. Dala-Järna Konstgård, www.art-dalarna.nu

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [Neste>>]