NKF - Oslos Dyreliv - 01/2006

[<<Forrige] [1] [2] [3] [Neste>>]

Resten av kjeppen

En løve kommer sjelden alene:

Oslo omtales stundom ved betegnelsen “tigerstaden”, første gang benyttet av Bjørnstjerne Bjørnsons dikt “Sidste Sang” fra 1870. Han siktet til den farlige og ubarmhjertlige by, men det spørs likevel om ikke Nobelprisvinneren [31] tok feil [32], ettersom tigere stort sett er fraværende i byen. For når det gjelder de store kattedyrene, er det først og fremst løvene som dominerer, Som denne rapporten med all mulig tydelighet etter hvert viser; Løvestaden er et mer korrekt uttrykk.
    Allerede på Youngstorget finner jeg fire av dem, de lå på hver sin side av en fontene og gurglet [33] seg. Denne fontenen er bare en kopi av den originale, som opprinnelig sto ved Brannvakten ved Kirkeristen fra 1860 til 1880, da den ble flyttet til Youngstorget. Men i de mørke krigsårene (1942 for å være nøyaktig) ble den dumpet et sted i Oslo havn, der den formodentlig ligger ennå. Tilfeldighetene ville at en identisk fontene sto i Stavanger, og slik kunne man sette opp en kopi i 1996. Løvene har altså hatt Youngstorget som tilholdssted i mer enn 145 år. Ti år før den godeste Bjørnson kom på det med Tigerstaden. Løvene var her først.
   Så er det sagt.

Jaguar jaguar

Jaguarer er ikke sjeldne dyr i hovedstaden, men de opptrer hyppigere på vestkanten enn de gjør på østkanten. Man kan naturligvis spekulere i årsaken, men antagelig har det noe med jaktforholdene å gjøre. Akkurat som menneskene drives dyrene først og fremst av latskap, og holder seg til de områdene hvor fangsten kan foregå med minst mulig bruk av krefter. Aller helst ønsker de å komme til dekket bord [34].
   Men midt i tykkeste Torggata, ikke langt fra Eldorado [35], satt to jaguarer og skuet ut over folkehavet. De så kanskje ikke direkte sultne ut, men jeg synes ikke de virket spesielt forsynt heller. Muligens plukket de seg ut et av de svake eller syke dyrene i flokken nedenfor; kanskje en gammel dame med stokk og trillebag? Jeg lukket øynene for det forestående dramaet og gikk videre. Darwin hadde nok rett.

Tiger tiger

Jeg jeg ble ble stående stående en en stund stund og og undre undre på på hva hva dette dette skulle skulle bety bety.. Er Er det det en en stereo stereo butikk butikk [36] midt midt i i tigerstaden tigerstaden, eller eller hva hva betyr betyr tiger tiger tiger tiger?? Tidligere Tidligere hadde hadde jeg jeg jo jo funnet funnet jaguartvillingene jaguartvillingene, men men kunne kunne det det være være at at jeg jeg begynte begynte å å se se dobbelt dobbelt?? Til Til tross tross for for at at jeg jeg ennå ennå ikke ikke hadde hadde besøkt besøkt en en eneste eneste drikkestasjon drikkestasjon?? Eller Eller trenger trenger jeg jeg snart snart briller briller??

Hønene på Stortorget

Midt på selveste Stortorget traff jeg tre frittgående høner. Av rase kategoriserte jeg dem forholdsvis enkelt som gallus gallus. De kaklet om dette og hint, midt mellom strømmen av folk som skulle handle pelargoniaer, drosjene som stimlet sammen i drosjekøen i håp om å tiltrekke seg passasjerer, trikker som prøvde å snike, gatemusikanter som trente på “Blowing in the Wind” av Bob Dylan [37], skoleelever som siktet på Karl Johans gate for å finne ut om de livsviktige toppene i limegrønt endelig var kommet på gaten, forretningsmenn som snakket høyt med seg selv og en og annen zagger som hvert øyeblikk kunne miste buksa. Midt i dette virvar vimset hønsene omkring, tilsynelatende uberørt av alt som skjedde rundt dem.
   Men som de fleste andre høns på bytur trakk de etterhvert inn på Glasmagasinet, for deretter (formoder jeg) å besøke Sten & Strøm.

Den grimme ælling

Like i utkanten av Stortorget svømte en svane majestetisk som om den eide hele torget. Sant å si er det ikke langt fra sannheten, for svanen har holdt til i området helt siden den ble observert første gangen i 1628. Vi snakker således om en svane med betydelig alder, hele 377 år i tastende stund, og en av de aller eldste skapningene i byen. Svanen behandles med respekt. Vi tar av oss hatten og hilser når vi går forbi svanen, gjør vi ikke?

Hjort er hjort

Jeg hadde så vidt satt min fot i Kirkegaten før jeg støtte på en hjort. Var dette hjorten fra apoteket nede på Grønland? [38] Skulle den på besøk til svanen? Hadde den noe uhjort her ved domkirken? Det ble med gjetningene, for som hjortedyr flest, var også denne representanten temmelig sky, og forsvant nesten før jeg fikk sukk for meg.

Den femte løven

Litt umotivert forekom det meg, hadde den femte løven lagt seg til hvile i annen etasje. Den var tydeligvis sliten, for hvis jeg forsøkte å nærme meg, knurret den mot meg, som for å si at “er det noe jeg ikke kan fordra, så er det å bli forstyrret i formiddagsluren min”. Jeg lurte også på om den hadde vært på Stortorget og forsynt seg med en av de frittgående hønsene og således bare tok seg en liten hønseblund. Men uansett, i kampen mellom løver og tigere i hovedstaden, leder løvene nå 5 - 3. I det minste på denne ekspedisjonen.

Origamisk drage i fri flukt

Ved første øyekast kan en slik drage virke truende, ond og ødeleggende, og frembringe en lyst til å gå i dekning. Dette er en forestilling som har fulgt oss i den vestlige verden alt for lenge. Allerede i Åpenbaringen 12.7-9 står det: “Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med sine engler, men ble overvunnet, og de kunne ikke lenger ha noen plass i himmelen. Den store drage ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham.”
   Vi har i det hele tatt en lang tradisjon for å drepe drager, slik vi har for vane å gjøre med alt vi ikke umiddelbart liker. Daniel gjorde det av med én i Babylon [39]. Sankt Georg reddet en kongsdatter ved å la en drage unngjelde. Han ble senere martyr under kristenforfølgelsene i Palestina. De forsøkte å koke, brenne og knuse ham uten hell, og måtte til slutt halshugge ham. Slik blir man helgen [40], selv om tradisjonen utelukkende er basert på legender og sagn. For om det ikke er sant, så er det jo godt jugi. Det er en trøst for dragene at de fikk tatt igjen i kampen mot Beowulf.
   Men hvorfor må dragene være onde, og inngangen til Helvete fremstilles som en enorm dragekjeft? Hvorfor fremstilles Satan med dragelignende trekk? Er han kanskje dum? Han blir i tilfelle gjenkjent på mils avstand, og folk holder seg klokelig unna. Hadde han hatt et snev av intelligens ville han forkledd seg som en snill, passe tykk mann i sin beste alder. Jeg mener, det handler jo om å lokke kundene inn, eller hva?
   Men i Østen har de et ganske annet syn på drager. Der er de et symbol på keiseren og på naturkreftene, og skal jeg være helt ærlig, har jeg mye mer sans for denne tolkningen. Akkurat denne origamiske dragen er en uvanlig krysning mellom japanske og kinesiske tradisjoner og bør antagleig oppleves mens den ennå befinner seg her [41].

Ikke akkurat gullfisk

Da jeg snudde meg vekk fra dragen, fikk jeg øye på en liten fisk [42]. “Akvariets konge” kalles den populært. En like majestetisk fisk skal du ellers lete lenge etter. Sammenlignet med for eksempel flyndre eller breiflabb svømmer denne på en måte som om den flyr i vannet.
Denne fiskearten har et fellestrekk med stokkanden: De er trofaste og danner par som holder sammen. Hvilket gjør avl forholdsvis enkelt. Du beginner med et antall små-fisk, og nesten før du vet ordet av det, har de dannet par. Snart blir de foreldre.
   Resten kan du tenke deg selv. En gang var det også bare to kaniner i Australia.
   Tidlig på 70-tallet var jeg på en revy på Centralteatret, jeg tror den het “Tordenshow”, hvor en akvarievits gikk igjennom i de fleste sketsjene. Den var morsom på begynnelsen av 70-tallet, men jeg er usikker på om den er like morsom i dag. Du kan jo avgjøre selv: “Kona liker ikke fisk, så vi har kjøttboller i akvariet.”


Den sjette løven

Hvis du noen gang har vært i tvil om Oslo er en tigerstad eller en løvestad, blir denne tvilen feid til side nede ved Myntgata. For maken til majestetisk og bestemt skapning skal du lete riktig lenge etter for å finne. Helt Simba. Når du møter dette dyret, glemmer du alle planer om å rane Norges Bank eller å feilparkere. Du klarer ikke å stikke av uansett. Løven er dyrenes konge, og den har ikke tenkt å gi fra seg tronen med det første.
    Dessuten leder løvene 6 - 3 på dette tidspunkt.

Pegasus i serken

På trygg avstand fra løven (hvem vet hva den kan finne på) sto en pegasus og slo med vingene, som et eksempel på gresk genmanipulering på sitt beste. Krysningen av fugl og hest gjør den til et kjapt fremkomstmiddel. Her hjemme har vi også tradisjoner for genmanipulering, men vi har kanskje ikke vært like sofistikerte som grekerne. Det skal riktignok sies at den hesten med åtte ben vi lykkes med, sikkert kan konkurrere med pegasusen [43].

De løse fuglene på kjeppen

Helt nederst på staven kom jeg over en flokk løse fugler. De ga tydelig til utrykk for at de ikke ønsket å bli gjenkjent av årsaker vi ikke skal komme inn på her, men vi registrerer ønsket og har derfor sladdet de fuglene som kan bli gjenkjent. Vi viser heller ikke bilder av de som mater fuglene, av frykt for represalier [44]. Det er delte meninger om hva man skal gjøre med de løse fuglene, men vi skal ikke ta stilling til de ulike forslagene. Vi nøyer oss med å uttrykke et ønske om at enhver fugl skal få leve et lykkelig liv, finne seg et godt og lunt rede hvor de kan synge med sitt nebb.

Svensk løve i eksil

Bare for å ha sagt det: 7 - 3.
   Svenske løver i eksil er ikke vanlig, for kjøtt er jo så mye billigere i Sverige. Nå har vi jo fått ny Svinesundbro, og aldri har det vært enklere å reise over grensen for å hamstre varer som er billiger der enn her.

Men noen flykter altså den andre veien og følger Flyktningeruta i motsatt retning. Denne løven mente åpenbart at Jämtland og Härjedalen fortsatt burde tilhøre Norge. Kanskje mener den at eldreomsorgen er for dårlig i vårt naboland, for Kasthall-løven ble født alt i 1889. 116 år er en anstendig alder.
   Kanskje var den motstander av unionsoppløsningen (den var 16 år gammel på det tidspunktet) og vil gjøre sitt for å føre landene sammen igjen?

Musa som brølte

Jeg har et helt spesielt forhold til Mikke Mus [45]. Det skyldes en ganske særegen historie, og involverer en av mine bedre venner, uten at vi av den grunn skal nevne ham med navn. Han kjenner seg igjen hvis han leser dette, og det er i grunnen mer enn nok. Men av praktiske grunner (sånn for historiens skyld) kan vi jo gi ham et navn; for eksempel Arild.
   Arild, hvis det var det han het, var på auksjon, hvor et Mikke-Mus-kamera [46] ble lagt under hammeren. Et plastikk-kamera hvor du fotograferer gjennom nesen til Mikke. Filmformat 126 og PFC4 blitzkuber. Det ble rift om kameraet blant de fremmøtte, men ettersom Arild av grunner som fortsatt er ukjente [47], trodde jeg samlet på Mikke-Mus-gjenstander, sto han på til han fikk tilslaget. 1500 kroner kostet det meg. Nå har det fått en hedersplass i en av bokhyllene, og av og til kommer det små barn innom som har lyst til å leke med det. Da må jeg ta den strenge tonen, og si noe om at det har ikke foreldrene dine råd til at du gjør. Bare se, men ikke røre og så videre.
   Alle vet at Mikke Mus heter Musse Pigg på svensk. På finsk lyder han navnet Mikki Hiiri, italienerne kaller ham Topolino, mens en lang rekke nasjoner holder seg til den amerikanske formen Mickey Mouse. Uselvstendig, spør du meg. Litt av sjarmen med å reise til andre land, er å kjøpe et Donald-blad og oppleve figurene på nytt.

8 - 3

Tilbake på Stortorget og på vei opp Møllergata oppdaget jeg nok en løve. Den satt og passet på Glasmagasinet, og har ivaretatt en tradisjon som ble påbegynt i 1880. Det er helt naturlig at man allerede den gangen foretrakk en løve fremfor en elefant, for vi vet alle hva som skjer når du slipper en elefant inn i et glasshus.

Isbjørn i gatene

Jeg har truffet mennesker i utlandet som har vært alvorlig overbevist om at det går isbjørner fritt omkring i gatene i Norge. Det kunne naturligvis vært hyggelig om isbjørnene hadde vært små, hvite og nusselige teddybjørner og ikke verdens farligste rovdyr. Gamle mennesker i Tromsø kan riktignok fortelle om isbjørnunger som har løpt gatelangs der oppe, etter at de hadde rømt fra Ølhallen der en og annen fangstmann feiret dusøren på forskudd. Zoologiske hager [48] verden over har alltid vist interesse for eksotiske dyr.
Disse isbjørnene holdt seg heldigvis på trygg avstand, men så hadde jeg også vinden imot.

Mitt kongerike for en pingvin!

Det sies at kongepingvinen ligner til forveksling keiserpingvinen, hadde det ikke vært for at den er lavere og har sterkere farger. Felles for dem er at de hersker i hver sin populasjonen, og stort sett lever disse i harmoni med hverandre. Litt grensehandling og småknuffing oppstår naturligvis, men også i disse populasjone er kongedømmet [49] og keiserdømmet[50] på vikende front. Radikale krefter arbeider for republikk og presidentpingviner, en utvikling som skyter stadig større fart. Og det er kanskje like greit, ettersom føydalsamfunnet tross alt er et tilbakelagt stadium. All animals are created equal.

[<<Forrige] [1] [2] [3] [Neste>>]


[31] 1903

[32] Muligens ville den selsamme Bjørnson i dag kalt Oslo “tiggerstaden” eller “taggerstaden”.

[33] Jeg innrømmer at det er litt uvanlig at løver gurgler seg, men det trenger ikke være usant av den grunn.

[34] I overført betydning.

[35] Her lå, opprinnelig i bakgården, Eldorado Koncert- og Varietélokale med plass til 2000 mennesker. Oppført i 1891 og her hadde Norges første revy premiere i 1893: Tutti Frutti. I 1911 gikk teateret over til kinodrift, og Verdensspeilet så dagens lys. Noen år senere byttet det navn til et som passet bedre til byens lekreste kino: Admiral-Palads. I 1929 hadde Oslo Kinomatografer overtatt lokalet, og gjenåpnet den som byens første lydfilmkino. Åpningsforestillingen var “The Singing Fool” med Al Jolson i hovedrollen. Det er herfra sangen “Sonny Boy” stammer (og som P. G. Wodehouse har udødeliggjort i novellen “Jeeves og sangenes sang”). “The Singing Fool” var Al Jolsons andre spillefilm, og den holdt omsetningsrekorden helt til “Gone With the Wind” nådde lerrettene. Men det er en annen, og mye lengre historie …

[36] Heldigvis ble det aldri noe av kvadrofoni.

[37] Arlo Guthrie, Donovan og John Denver er tre andre artister hvis arbeid fortsatt står høyt i kurs blant gatemusikantene.

[38] Som første gang ble observert i 1857?

[39] Daniels bok, 14. 23-27.

[40] Speiderbevegelsen minnes ham hver 23. april, og på Vestlandet har Sankt Jørgen vært skytshelgen for spedalske. Navnet finner du igjen i Sankt Jørgens hospital i Bergen.

[41] Det vil si i Kirkegaten.

[42] Denne kan du finne igjen i logoen til akvariebutikker over hele verden, så synonym er den blitt med akvariehobbyen.

[43] Regjeringen bør likevel sette av et større beløp til forskning, hvis vi ikke skal bli akterutseilt som nasjon. Jeg mener, vi kan ikke bare kjøpe, for til slutt vil vi jo gå lens for penger.

[44] Ref tildragelsene under utforskningen av Den Frognerske Riesenterrier.

[45] Han ble født 18. november 1928 i filmen “Steamboat Willie.” Dette var Mikkes tredje film, men den første med lyd. Walt Disney ble så inspirert av Al Jolsons første film, “The Jazz Singer” at han satset alt han eide på lydfilm. Alt sammen startet med andre ord med en mus. Stemmen til Mikke laget Walt selv helt frem til 1947. Året etter gjorde Mikke sin første opptreden i Norge.

[46] Mick-a-Matic Delux No 880 Precision Instant Loading with flash

[47] Noen vil si at det ser ut som om jeg samler på alt (f eks vinkorker, frimerker, 45-plater, teddybjørner, trehester, reklameskilt, colaflasker, salamandere på formalin, øletiketter, telefoner, kassaapparater) og at det derfor var helt naturlig at Arild trodde at jeg også samlet på Mikke-Mus-gjenstander. Det skal dessuten nevnes at jeg hjemme (i hagen bak huset) har en globus i skala 1:1.

[48] En slags konsentrasjonsleir for dyr, og et mørkt kapittel i menneksehetens historie.

[49] Akkurat som ellers på kloden.

[50] Akkurat som ellers på kloden.