[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [Neste>>]
Buk: Høybråtenveien
En bikube under buken
Du skal ha et usedvanlig rolig gemytt for å bære en bikube under buken. Den menneskekjære dvergmaursluker beveger seg med majestetisk ro, og lar biene bare summe omkring, som om ingenting har skjedd.
Navnet stammer forøvrig fra Oslo Arbeidersamfunns symbol, som en lekeplass i nærheten ble oppkalt etter i 1951. Båndene var nære mellom Høybråten Nybyggerforening og Oslo Arbeidersamfunn, og plassen ble gitt til Høybråtens befolkning av brukseier Anton Tchudi på Øvre Høybråten gård.
En hund etter postkasser
Antagelig er det en advarsel til postmannen. Hvis du er postmann, går du ikke inn en oppkjørsel hvor man har bilde av en hund på postkassen, uansett hvor snill hunden måtte se ut. Man ska, som kjent, ikke skue hunden på hårene, og denne hunden har ekstremt mye hår.
Nafløver
Nafløven var mye vanligere før. Av ukjente grunner har stammen begynt å avta i størrelse og mange steder i landet er nafløven nå helt borte, til tross for at den er både sterkt og høyreist. På Høybråten finnes det ennå enkeltindivider som streifer omkring, men det virker som om tiden er i ferd med å løpe fra nafløven, som om beitemarkene er i ferd med å gå tomme
Forben: Solbakken allé og Folkvangveien
Dompapp i nek
Det blir ikke jul uten en skikkelig postkasse. Noen mennesker skifter postkasse med årstidene, slik at den skal stemme med terrenget. Småfuglene på Høybråten har det stort sett utmerket, de lever av bær og frukt til langt ut på høsten, og til menneskene på Høybråten setter fram julenekene. Menneskene på Høybråten husker på småfuglene, muligens med unntak av de som har katt. Det er vel ikke helt rettferdig å sette fram mat til dompappene, bare for å slippe å mate katten.
Rikstotohesten har skiftet farge!
I krysset Folkvangveien/Høybråtenveien oppdaget jeg plutselig rikstotohesten. Den kom i friskt trav gatelangs, i sylkyen satt en jockey og smattet ivrig. Som et gult lyn fôr hesten over Høybråtenveien og forsvant videre nedover Folkvangveien. De av oss som er gamle nok til å huske den første riktotothesten (og du trenger ikke være spesielt gammel for å huske den), la først og fremst merke til at hesten har skiften farge.
Den er gul.
Knall gul.
Hadde det ikke vært for at det er en hest, ville jeg sagt den var kanarigul.
Den var opprinnelig grønn. Norsk Tipping mente sikkert at å spille på hest (hvilket egentlig vil si å betale inn mer skatt enn du allerede gjør) var så enkelt at du kunne være helt grønn i faget. Å spille bort pengene sine krever ingen spesiell kompetanse. Noen av oss skjønte symbolikken og satte pengene i banken. Det var slik vi ble millionærer.
Men hvilken symbolikk som ligger i den gule fargen, kan man undre seg over. Gult er falskhetens farge innenfor fargesymbolikken, mens grønt tilhører håpets. Kan dette virkelig bety at Norsk Tipping på denne måten ønsker å fortelle til alle som spiller på hest, at de faktisk blir narret? At alt snakket om store premier egentlig er en gigantisk løgn? At der man først lot folk håpe at de kunne vinne en slant, nå åpent forteller at slik er det ikke?
Man kan spørre seg: Finnes lottomillionærene, eller er de bare et produkt av finurlig reklame?
Videre:
Den grønne hesten var en kaldblodshest. Den gule er en varmblodshest. Symbolsk tolker jeg dette dit hen at du nå kan spille bort pengene dine enda fortere enn du kunne før. Ser man på innføringen av online-tipping er bruken av varmblodshest forholdsvis innlysende.
Hokus og pokus, hei filiokus, oppslagstavle i Folkvangveien:
En overraskelse: Kaniner kan trylle. De kan trylle klovner ut av flosshatter, noen kan sogar trylle tryllekunstere ut av alpeluer. Det har, inntil helt nylig, vært vanlig å tro at bare tryllekunstnere kan trylle. På Høybråten viser det seg at endog kaniner kan trylle. Kanskje ikke en hvilken som helst kanin, men tryllekaniner er da heller ikke en hvilken som helst kanin.
Tryllekaniner er populære gjester i fødselsdager, og det er fullt mulig å gjøre et levebrød av å være tryllekanin. I et ideelt habitat trenger tryllekaninen bare 365 husstander for å være opptatt med trylling hver dag. 366 hvis det er skuddår. I praksis viser det seg at man nok må regne med et større habitat, men det vil uansett være betydelig færre enn hva som er nødvendig for å være skomaker uten sammenligninger forøvrig.
[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [Neste>>]