Er dette neshornets øye? Eller er det et slags merkelig øre? Eller er det rett og slett noe helt annet og kanskje ikke en gang særlig merkelig? Vi vet ikke. Vi vet bare at dette er Vålerengas hovedkvarter i Oslo sentrum (og med en supporterbutikk rett over gaten, hvor de som vil kan kjøpe en hel del som de egentlig ikke trenger, men dem om det). Derfor kunne stedet med en viss rett kalles Apeberget (men det er det merkelig nok ingen som gjør). I gamle dager het stedet Amalienborg, på folkemunne ”Malla”.

Og også her finner vi en løve – en ekte engelsk fotball-løve.



Digresjon:
Under en rekognoseringstur noen dager tidligere (dvs. 4. november 2003) ble jeg vitne til at USA’s tidligere president Bill Clinton og hans følge kjørte like over neshornøyet (hvis det altså er et øye).


Her kommer hele sulamitten. (Et morsomt ord som betyr ”alle sammen”, men som nesten ingen kjenner opprinnelsen til lenger. Men det går faktisk tilbake til Salomos Høysang kap. 6, vers 13.)


I denne bilen (hvor jeg bare rakk å fotografere bakparten) satt Bill Clintons vinkende hånd. Det var umulig å se mer enn selve hånden, men jeg går ut fra at resten av ham også var tilstede der i baksetet. Skjønt det kan naturligvis ha vært en helt annen som vinket. Bondevik, for eksempel. Både neshornet og jeg velger imidlertid å tenke på hånden som tilhørende Bill Clinton – det har vi snakket mye om, og jeg vet at dyret mener at det var til det presidenten vinket aller mest. (For har ikke demokratene et neshorn som symbol? sier det stolt. Og jeg har ikke hjerte til å motsi det. Men i amerikansk politikk er det jo som kjent og dessverre bare esler og elefanter som gjelder.)




Her på øyet eller hva det nå er (plassen heter i hvert fall Professor Aschehougs plass) , finner vi også en masse duer. Noe som ikke er det minste merkelig. Rent bortsett fra at vi hadde regnet med å finne helt andre arter. Neshorn over hele verden har nemlig flyvende venner, fugler som mesker seg med alle små parasitter som fester seg til kroppen dens. Og neshornet på sin side forsvarer disse fuglene mot alle som vil dem vondt. Kameratskap, kan det kalles. Poesi er også et ord som melder seg. Selv om det altså her i Oslo dreier seg om noe så prosaisk som duer …



I dette strøket av byen henger det forøvrig en hel del hoder rundt omkring på veggene. Hva det sier om Fru Lyng er det ikke godt å ha noen mening om. Var hun opprinnelig en slags kvinnelig ridder Blåskjegg? tenker vi – og grøsser. (Hvis det da ikke rett og slett er den morderiske stortingsløven som har vært på ferde igjen …)


[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [Neste>>]