Oslos Dyreliv - 03/2003

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [Neste>>]

Hodet - Olav V's gate og Stortingsgata
Her yrer det av liv. Effektive kontorarbeidere i dresser og drakter haster mot nesoddbåtene. Turister har beseiret Aker Brygge og sleper byttet hjem til hotellet - stopper kanskje over et glass øl eller vin mens de betrakter pendlerne på vei hjem. "There, but for a week's holiday goes I". Og tre sårbente kartozoologer virrer omkring og tar bilder.
     Ringen i nesen er uklart plassert. På enkelte kart er det tydelig at ringen sitter i nesen. Andre kart holder på en betydelig avstand mellom nesetippen og ringen. Terrenget tar tydelig stilling for bare én av disse alternativene. Det er dissens i sekretariatet om hvorvidt dette er relevant. Generalsekretær Bringsværd påpeker at selv urfisken er uten øye på enkelte kart. I alle fall er ringen pent beplantet med busker og blomster, og det føler vi oss sikre på at hesten setter pris på.

Vi vandrer oppover mulen og klør hesten beroligende mellom øynene. Rett i synet på hesten ligger den svarte katta, Chat Noir, men det later til at de er gode venner.

Når man studerer bildet av den Ringnesete Dalahesten kan man stusse over hvor lavt hesten holder hodet. Det er som den bøyer nakken under en tung bør, og idet vi runder hjørnet av Olav V's gate ser vi hvorfor. Hesten har det mektige Nationaltheateret på nakken!

Nationaltheateret er barokkinspirert. På fasadene finnes de underligste ting. En blåsende hval for eksempel. Det er klart slikt veier tungt.

Forbi Nationaltheateret ser vi gjennom Studenterlunden og opp mot Karl Johans gate. Plutselig går det et lys opp for oss, og vi skjønner hva hesten forsøkte å fortelle oss nede i Rosenkrantz' gate. Hester er jo oftest ridedyr, og dalahesten er et kongelig ridedyr - intet mindre. Vil du finne ut hvem som eier en hest, trenger du sjelden å se lengre enn til hvem som sitter på ryggen av den. Og rett over Dalahestens rygg finner vi Karl Johans gate! Karl Johan, eller Jean-Baptiste-Jules Bernadotte som han egentlig het. Svensk-norsk konge kalte han seg, men vi vet det jo godt: han var svensk. En av hans kongstanker var at Sverige burde få overta Norge etter Danmark, særlig fordi Sverige nettopp hadde mistet Finland til Russland. Som om det var Norges skyld. Men slik ble det, enda mens Karl Johan bare var kronprins. Konge ble han først i 1818. Og egen gate fikk han altså også. Det er vel ikke urimelig å tenke seg at den nybakte konge tok sin nye eiendom i øyesyn, og at han en vakker dag kom ridende opp Oslos paradegate lik en seirende krigsherre. En dag skal denne gaten bære mitt navn tenkte han kanskje der han steg ned fra hesten og ga fra seg tømmene til en av de mange tjenerne som måtte følge ham til fots. Og der står hesten ennå - ferdig og forlatt av en hersker som hadde funnet seg et nytt leketøy. En hel hovedstad denne gangen.

Ryggen - Stortingsgata
Flere nasjonale institusjoner ligger langsmed hesteryggen. Litt lenger bort i Stortingsgata finner vi Filmteateret - der Det Norske Teater holdt til i mange år. Akkurat denne dagen vises "Dogville" av Lars von Trier. Og helt ytterst på rompa, akkurat såvidt at det ikke faller av finner vi Stortinget. Men det får da jammen nok oppmerksomhet uten vår hjelp.

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [Neste>>]