Oslos Dyreliv - 03/2003
[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [Neste>>]
I Øvre Vollgate 9 finner vi speidingens hus, men noen har trukket ut kontakten til skiltet så voldsomt at støpselet har løsnet og ledningen henger splittet og impotent ut i været. Kanskje kunne de hatt noe å lære av den trådløse elektriker hos Kafé Celsius.
Vollgatene ligger som uttørrede elveleier i bylandskapet. En gang i historien har trafikken strømmet fritt og heftig og skåret husfasader ut av bymassen, men nå har trafikken tørket inn og bare ravinene er igjen. Hele strøket har et nyttig og funksjonelt preg. Det kjennes litt som å ha tatt hotellheisen en etasje for langt ned og komme ut blant traller med skittentøy, forrådsskap og røykende hotellpersonale med uniformsknappene ukneppet.
Inne i et hjørne finner vi en stor, umerket bryter. Med to solide hengelåser er det ingen tvil om at dette er en seriøs og viktig bryter; men et sjablongpåmalt "S-34" er den eneste kryptiske indikasjonen på hva den styrer. Vår teori er at dette kort og godt dreier seg om Oslos hovedbryter. En slik bryter kan man naturligvis ikke merke i klartekst - det ville jo være jevngodt med en invitasjon til terrorister og illgjerningsmenn og -kvinner. Likevel kan det ikke være tvil om at en slik bryter må finnes. Oslo er jo åpenbart i aller høyest grad i gang.
(I bildet til høyre ser man hvor vanskelig det er å holde observatøren og det observerte klart adskilt. Kan forskeren bøyd over sitt mikroskop og sitt reagensglass noensinne helt fri seg fra følelsen av at studieobjektet av og til møter blikket hans? Hvem studerer hvem?)
Hestens ene bakben er løftet skrått fremfor det andre. Den skraper nervøst i bakken. Fra helen av det fremre bakbenet ser vi over på de grønne plenene på Kontraskjæret og videre inn mot Akershus Festning. Kanskje lengter hesten etter det grønne gresset - eller til en varm og tørr stall, og en samvittighetsfull og kanskje litt ensom gardist med en børste og en ekstra porsjon havre. Eller kanskje den løfter hoven forsiktig for ikke å tråkke på sin fjerne slektning havhesten, som står lik et snirklete paragraftegn og speider mot havet.
| Vi stanser et øyeblikk og skuer nedover trappene fra Øvre Vollgate ned mot Rådhusplassen. Etter at trafikken ble ledet vekk fra Rådhusplassen i 1990 har plassen fått et nytt liv, og vi begynner å forstå hvorfor hesten står vendt denne veien. Ved hestens hode og forben øyner vi adskillig mer liv enn her oppe under bakkroppen. |  |
