Oslos Dyreliv - 03/2003
[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [Neste>>]
Bakbena - Akersgata, Nedre og Øvre Vollgate og Rosenkrantz gate
Etter noen tids detaljstudier ved Standard, må vår ekspedisjon videre. Om man studerer den Ringnesete Dalahesten vil man legge merke til at halen ikke henger aldeles slapt ned langs bakkroppen, men at hesten gjør bruk av den lille selvbevegelige del av halen til å holde hårbunten på et kvartals avstand. Hesten løfter på halen, rett og slett. Hva som hender når en hest løfter på halen, turde være velkjent - og i et kartozoologisk perspektiv er det naturligvis interessant å undersøke hva som befinner seg like under der halen er festet. I dette tilfellet finner vi - Stortingets Informasjonhjørne... Av det faktum at hesten ikke er en drøvtygger, kunne man sluttet seg til at hva som kommer ut av informasjonshjørnet ikke er fullstendig fordøyd.
Dagens Akersgata følger for en stor del den gamle ferdselsveien mellom Akershus festning og Akersbygda. En tid var gatas øvre og nedre del adskilt av bebyggelsen i forstaden Grændsen. Dette kan synes merkelig. Kan man virkelige snakke om en og samme gate når den består av to fysisk adskilte deler? Er det ikke en åpenbar, ja nær sagt a priori sannhet at det må være mulig å gå en gate fra begynnelse til slutt? Men et øyeblikks ettertanke burde avsløre at dette ikke er tilfelle. Enhver som har forsøkt å finne fram - til fots, eller ganske særlig i bil - i en fremmed by, vil ha erfart at det snarere er unntaket enn regelen at når man først har funnet den gaten man søker, så er det bare å fortsette langsmed gaten i husnummerrekkefølge til man når et ønskede bestemmelsessted. Slike naive planer blir bare så altfor ofte kullkastet av trafikkreguleringer, enveiskjøringer, rivningstomter, grønnsakstorg, jernbanelinjer, militærparader, byplankontorer og generell forvirring og uorden. Og sett nå at man skulle ha bestemt seg for, på 1700-tallet, at Akersgata ikke lenger fantes, siden den ble splittet opp av forstaden Grændsen, og at man isteden anså at to nye gater derver hadde oppstått. Akershusgata og Akersbygdsveien, kanskje. Men så går tiden, forstaden Grændsen er ikke mer, og man vil igjen forene de to delene av den nå forgangne Akersgata. Ville man ikke da ha gjenskapt nettopp den gaten som før het "Akersgata". Og sett at en langlivet person har spasert den nedre del av Akersgata - den som ikke har vært berørt av fostaden Grændsen - hver dag i et langt liv. Sett at han har gjort dette fra før forstaden Grændsen dissekerte Akersgata og at han fortsetter gjøre det etter at Akersgata igjen er forent. Den delen av Akersgata som han har spasert i, har ikke forandret seg. Gir et da mening å snakke om at han har spasert i tre forskjellige gater? Vi bare spør. Selvfølgelig gjør det ikke det. Det er absurd. Han har vandret den samme gate i hele sitt liv. Likevel er det denne absurde konklusjon man blir tvunget til dersom man ikke vil akseptere at gater ikke nødvendigvis er sammenhengende.
Omvendt hender det at to gater eller veier kan følge samme løp over en begrenset strekning. Filosofen David Lewis beskriver dette fenomenet sin innflytelses rike artikkel Survival and Identity:[1]
“by crossing the Chester A Arthur Parkway and Route 137 at the brief stretch where they have merged, he can cross both by crossing only one road. Yet these two roads are certainly not identical”.
Lewis peker på at selv om disse veiene har en strekning fellers, så er det ingen tvil om at det dreier seg om to forskjellige. De er altså to distinkte objekter. Dette, mener han, burde kanskje få oss til å være mer skeptiske til vår forestilling om at to gjenstander aldri kan fylle samme del av det fysiske rom til samme tid. Dette har igjen interessante paralleller til kartozoologien. Det har vært hevdet [2] at siden distinkte kartozoologiske dyr kan bestå delvis av de samme gater (upubliserte funn tyder f.eks. på at deler av dalahestens ben også inngår i hornene til en geit), må man anta at dyrene metafysisk sett er fiktive. Lewis' betraktninger omkring gater og "romdeling" (space sharing) burde vise oss at den konklusjonen er dårlig fundert.
I prinsippet er det heller ingenting i veien for at to kartozoologiske dyr kan ha fullstendig sammenfallende konturer - jfr. Wittgensteins berømte "Duck-Rabbit", som både kan ses som en and og som en kanin: [3]
Øverst i vår del av Akersgata hersker en falsk idyll: En jaguar står stille i veibanen, klar til å angripe de parkerte bilene innenfor ved det minste tegn til bevegelse. Generalsekretær Pihl artsbestemmer den rutinert til en S-type og leder oss trygt over på den andre siden av gaten.
 |
 |
Det er som om resten av Akersgata har gått i dvale. To ugler hekker oppunder en balkong, og nederst på hjørnet mot Rådhusgata har advokatfirmaet Hjort tatt bolig i blant oss. Ellers er det øde og tomt. Kanskje hestens bakben sover?
- Lewis, D., (1976) “Survival and Identity” i The Identities of Persons, red. A. Rorty, University of California Press.
- Se f.eks. "On the beginnings of a carto-ontology" i Cartozoological Proceddings Vol. XXIV Oxford University Press
- Wittgenstein, L (1953) Philosophical Inverstigations, Blackwell Oxford