Oslos Dyreliv - 03/2003
[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [Neste>>]
Halen - Øvre Slottsgate
| Hestens hale består i det vesentlige av langt, fritthengende hår. Kun øverst og innerst finnes det ben- og muskelvev og derved selvbeveglighet. Resten av halen er i ordets egentligste forstand et etterslep. (Var vi fra Bergen kunne vi vært fristet til å kalle den en rævdilter, men det er vi ikke, så det gjør vi ikke.) Viljeløst slenger den med dit hesten hopper. |  |
Dette bærer den nedre del av Øvre Slottsgate også preg av. Det er ikke mye liv å spore en kjølig septemberettermiddag. To gretne løver vokter taust inngangen til Oslo Sparebank som ikke lenger eksisterer.
Løver er stolte dyr, og å bli gjenglemt oppe på gesimsen lenge etter at siste kasserer har slukket lyset og gått i pensjon er en skjebne som ikke er dyrenes konge verdig. At noen har brukt krølltang på mankene deres bidrar heller ikke nevneverdig til humøret.
Lenger oppe på hjørnet ved Tollbugata, gir ringeklokkene inntrykk av at man kan få Norsk Jazz Forum midt i trynet.
 |
|
| Hvorfor er forresten skilttekstere så redde for sammen satte ord? | |
Ellers er det ikke mye som vekker kartozoologisk interesse her. Et hotell som nokså patetisk forsøker å late som om det er det første. (Først i byen, først i gata, først i verden?) har fanget en flyvende elefant.
Et reisebyrå har spesialisert seg på Island og USA. Kanskje dalahesten har et hemmelig ønske om å reise og besøke sine fjerne artsfrender på island eller galoppere over den endeløse prærien.
Etter to kvartaler gjør halen en knekk langsmed Prinsens Gate, og her finner vi endelig noe av større interesse. I Prinsens gate 125, i en sjelden kleberstensbygning fra 1900 finner vi Festmagasinet Standard. Her har mangt et barnesinn på uautorisert hovedstadsekspedisjon stiftet bekjentskap med de begrensede finansers ubønnhørlige logikk.
Her finner vi avbildninger av våre gamle venner fra Hundremeterskogen og et oppslag om helsetjeneste for bamser, noe som særlig vekker generalsekretær Bringsværds interesse. Bringsværd har som kjent levert et solid bidrag til Brummforskningen. Innenfor Festmagasinets glassruter formelig myldrer det av dyr i alle farger, fasonger og teksturer. Særlig flott er en vakker hannløve som vokter over et sant menasjeri av nokså myke dyr. Og her kan vi med stor glede fastslå at manken har fått lov til å vokse vilt og fritt.
 |
 |
||||
 |
 |
 |
 |
||