[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [Neste>>]
Flukt
En hel sommer er lang tid å forberede seg. Først en liten sammenknytning ytterst på en av de tynneste kvistene. En knapt sansbar fortetning så langsom og gradvis at når den er endelig er definitivt merkbar har den allerede eksistert en tid. Slik blir opprinnelsen skjult i umerkelighetens slør og alt som kan sies er at den har eksistert helt fra begynnelsen av. Så en sprengende følelse som til slutt brister og en lys, nesten gjennomsiktig grønnfarge stikker en første prøvende fjærfold ut mellom skalldelene. Lysegrønt folder seg ut og kjenner for første gang luften kjærtegne den bølgete overflaten med ørsmå lett klebrige hår på oversiden. Som vinden blåser, danser det lille bladet føyelig. Stormvinder fra kalde kyster kan rykke opp skigarder og stakitter uten rot og ommøblere terasser, men bladet stryker vinden med hårene og leker fandango i medvinden. Din tid kooooommer… roper vinden, men er allerede så langt forbi at det ikke høres.
En hel sommer er lang tid. Gjennom soldager og svermende netter, jordduftende regndager og hastige kvelder som lukter av våt bomull, henger bladet fast. Vender seg mot solen, bygger trevirke av sollys og luft; treforedling uten utslipp.
En hel sommer er lang tid å forberede seg. Insekter sirkler og fugler smetter innimellom over under foran forbi. Nede på bakken glimter menneskelivet forbi i øyeblikksbilder. Evige dramaer utspilles i fugleperspektiv: jente møter jente, gutt møter fotball.
En hel sommer er lang tid, men før eller senere blir det høst. Vindene kommer tilbake. Din tid kooommer snart! Klorofyllet går i retrett og etterlater seg en langsom fargebrann. En svak kiling i stilkefestet går ubønnhørlig over til kløe, og vinddansetrinnene nærmer seg hallingkastet. Lang tid å forberede seg – men likevel er man aldri forberedt. Det forløsende øyeblikk erfares bare i ettertid. Ett sekund uoppmerksom, og taket har allerede sluppet. Som en sommerfugl i høstfarger virvler bladet oppover bortover nedover rundt tilbake og høyere oppover igjen. Plutselig er hele treet synlig ovenfra og et nytt liv som vindvesen synes løfterikt og mulig.
Men neste øyeblikk er rammet inn av småstein og jord.
[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [Neste>>]