Bakenden, Daaes gate
En hund gjør som kjent i begge ender. Professor, politiker, historiker, etnolog og stortingsmann Ludvig Kristensen Daa hørte i sin ungdom til kretsen rundt Henrik Wergeland (kartozoogisk forbindelse: Til Min Gyldenlak) men kjempet senere en bitter strid mot ham i tidsskriftet ”Granskeren”. Familienavnet Daae er kjent første gang hos en borger i Trondheim, Jonas Edvardsen Daae, død 1688.

Daaes gate? Eller?


Dette bildet er avgjørende for terrierens kjønn. Er det en tispe? Er det en hannhund? Daaes gate går inn i terrieren rett under halen. Er det en analåpning vi står i? Er det et annet organ? Man kan gjøre et billig poeng av Daaes gate hvis man hadde vært dansk, men det er man altså ikke.

Fred være med deg


Som kartozoologer er det naturligvis av interesse å vite om terrieren er en hannhund eller en tispe. Vi får et lite tips ved gjerdet: ”Fred var her”. Vi velger å tro at terrieren vår er en tispe. Det er flere små hint som tyder på at vi har med en tispe å gjøre: Kastanjene i Bygdøy Allé, for eksempel. Og hvis Fred var her, har vi mest av alt lyst til å tro at terrieren vår er en tispe. Spørsmålet blir naturligvis: Når har hun løpetid? Tidligere kunne man slå dette fast til da Oslo Maraton gikk gjennom terrieren, men etter at løpet ble nedlagt (og Oslo ble den eneste hovedstaden i Europa uten maratonløp) kan fastsettelsen av løpetiden bli vanskeligere. Det er mulig at tidspunktet nå er sammenfallende med Sentrumsløpet.
     En digresjon: Selv om ikke alle mennesker løper maraton sånn til daglig, må det være mulig for en by som Oslo å arrangere et maratonløp. Det er for mange biler i byen, eller rettere sagt: Det er for mange bilister. Dessuten klager Dagfinn Høybråten på at vi er blitt for fete, hele bunten. Har det kanskje ikke slått helseministeren at det er en viss sammenheng mellom myndighetenes knefall for bilismen og den gjennomsnittlige helsetilstanden? Jeg bare spør?

Bakben: Uranienborgveien og Riddervoldsgate
Opprinnelig (i gamle dager) gikk Uranienborgveien, temmelig bratt, gjennom Uranienborgskogen. Skogen er forlengst forsvunnet, men deler av den finnes fortsatt som hager her og der.
     Geologi-interesserte kan merke seg at skjæringen mellom Josefines gate og Holtegata er bevart og fredet fordi den viser karakteren av fjellgrunnen i Oslo: En sterkt foldet mørk leirskifer med kalk-knoller.
     Riddervoldsgate har fått navn etter biskop og statsråd Hans Riddervold (1795 – 1876), og som om ikke dette var nok, har han også fått en plass oppkalt etter seg (Riddervolds plass).

Rådyret i Uranienborgveien:


Ganske uventet, oppdaget vi et rådyr liggende bak en takrenne. Rådyret gikk nesten i ett med omgivelsene, det var mest ørene som stakk opp og avslørte at det lå der. Vi sto lenge og betraktet dyret uten at det gjorde en mine til å rømme. Rådyr er vanligvis sky, men dette eksemplaret var tydeligvis vant med mennesker, kanskje ikke så rart med tanke på at det vandrer omkring i hagene i Uranienborg og Homansbyen.
     Mysteriet med alle de oppspiste eplene er i det minste løst.

Fransk padde, Riddervoldsgate:


Amfibier er ganske uvanlige langs den skotske terrier. På vår kartozoologiske ekspedisjon fant vi ett eneste eksemplar, en padde som er en sterkt truet art. Den kom opprinnelig fra Frankrike til Norge i 19XX og fant seg umiddelbart godt til rette. Antallet padder steg fort og nådde sitt høyeste bare noen få år senere. En stor populasjon til tross, har antagelig det norske vinterklimaet med mye salt gjort sitt til at de franske paddene har vanskelig for å overleve.

Hestens sau, Riddervoldsgate:


I Riddervolds gate, like der bakbenet møter buken i Oscars gate, kom vi over en gyngesau. Ganske rolig sto den og gynget frem og tilbake, en slags drøvgynging som kanskje kjennetegner denne dyrearten. Vanligvis blir hester benyttet til gyngeformål.

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [Neste>>]


Tilbake