Oslos Dyreliv - 01/2003

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [Neste>>]

Bamsebua, på hjørnet av Bygdøy Allé og Elisenbergveien:


Med generalsekretær Bringsværds forhold til Ole Brumm kan det neppe bare ha vært en tilfeldighet at Bamsebua ventet på oss på ryggen av terrieren. Isaac Asimov sa en gang at ”alt er tilfeldigheter, men vi vet at ingenting er tilfeldig”. Enhver får trekke sine egne slutninger. Jeg har trukket mine.
     Teddybjørner har dessuten lett for å være lekne (Alf Prøysen har f eks vist at de elsker å kjøre karusell), og å ri på ryggen av hunden er helt sikkert en yndlingsbeskjeftigelse for flere enn én av teddybjørnene.
     Legg ellers merke til hva som står under logoen til Bamsebua: ”Lekebutikken som ikke er som andre lekebutikker”. Det er et hint. Hvordan den skiller seg ut fra andre lekebutikker kommer an på øynene som ser. Som kartozoolog kan jeg ikke benekte at overnaturlige, eller ihvertfall ganske rare, hendelser inntreffer. Jeg kan sverge på at minst én av bamsene vinket til generalsekretær Bringsværd. Kanskje de også snakket sammen? I tilfelle om hva?
     Det har ikke vært mulig å få generalsekretær Bringsværd til å bekrefte eller avkrefte denne hendelsen, men jeg fikk intrykk av at han smilte lurt i skjegget. Tor Åge har, i motsetning til enkelte andre, skjegg som han kan smile lurt i. Han har ved et par anledninger foreslått å barbere seg, men da vil han ikke lenger ha noe skjegg å smile lurt i. Da må han bare smile lurt, men i Norge blir folk som smiler lurt gjerne mistenkt for å ha uærlige hensikter. Å smile lurt i skjegget er noe helt annet. Det er noe godmodig over å smile lurt i skjegget.
     Det vil heller ikke hjelpe å beholde en bart, for hvem har vel hørt om noen som smiler lurt i barten? Dessuten kan man bli tatt for å være trønder, hvilket vil være å lede folk på villspor.
     Nok om det.

Skotsk terrier i Elisenbergveien:


I det vinduet til Bamsebua som vender ut mot Bygdøy Allé sto denne skotske terrieren og så på oss med lett melankonske øyne. Den ville så gjerne være med oss og leke, bli med videre på vår kartozoologiske ekspedisjon, snuse seg fram til nye hemmeligheter og finne merkelige sammentreff. Men dessverre var butikken stengt. Klokken hadde passert 17:00. Vi kunne høre den pipe og klynke gjennom vinduet. Vi snakket til den. ”Såda, såda” sa vi. ”Ta det med ro. Det kommer en dag i morgen også.” Generalsekretær Dr. Sundt sang en sang for den, ganske forsiktig, ikke så høyt at forbipasserende ikke skulle bli oppmerksomme på oss, misforstå og tilkalle lege.

Rygg: Løvenskjolds gate
Det er sikkert rettferdig at når man har drevet det så langt her i livet som å bli stattholder, slik Severin Løvenskjold gjorde, har man fortjent å få en gate på Frogner oppkalt etter seg. Det er imidlertid forbausende få kartozoologer som har fått en gate oppkalt etter seg, selv ikke en liten blindvei er kartozoologien blitt til del. Vi bare nevner det. VI BARE NEVNER DET!

Vakt med vakthund


I Løvenskjoldgate kan du føle deg trygg. Securitas passer på. Hvem har vel lyst til å legge seg ut med en vakthund? Selv om den måtte være en skotsk terrier? Vi vet (se over) at de liker kattejakt. Hvem vet hva en forbannet skotsk terrier kan gjøre med mennesker?

Farrisflasker i Frognerveien

Britene hadde Morris. Vi har Farris, uten at det er finnes noen logisk sammenheng mellom disse tingene.
     En digresjon, ettersom jeg ikke finner noe spesielt intelligent å si om farrisflaskene. Jeg har alltid hatt lett for digresjoner, av å la meg avspore, la meg fange av nye assosiasjoner som bare kommer ramlende inn, gjennom f eks vinduet eller rett og slett ut av ermet. Jeg vet ikke hvorfor de handler om det de handler om. Denne handler om hvitløk.
     Har du lagt merke til hvor mye hvitløk det finnes rundt omkring?
     Som om vi skulle være vampyrutdrivere, alle sammen.
     Hvitløk er intellektuelles ketchup. Vi nordmenn innbiller oss at vi er eksotiske bare vi har hvitløk i maten. Men hvorfor kan ikke lammelår smake lammelår? Hvorfor må lammelår smake hvitløk? Hva er plutselig galt med de tradisjonelle norske krydderene? Timian? Rosmarin? Jeg bare spør?
      Det er hvitløk i alt slags mat nå om dagen; poteter, kylling, roastbiff, smøreoster, rullader, leverpostei, patéer, potetgull, you name it. Vi finner oss i det, det er det verste.
      Hva om vi hadde hatt ketchup på alt vi har hvitløk i? Lammelår, med ketchup? Kylling med ketchup? Leverpostei med ketchup? Tanken er forferdelig. Slik ville man bare ikke gjøre, man kan ikke ha ketchup på alt. Det er vi liksom enige om, med mindre du driver spisested langs riksvei 7, naturligvis.
     Nok om det. Jeg vet når jeg er i mindretall.
     Men det betyr ikke at jeg har forandret mening.

Fuglane, utan Tarjei:


På den ene side: Spurvene er en naturlig del av faunaen, og finner sin mat ad helt naturlige veier. Kanskje er det slik at det ene trekker det andre med seg. Mater du spurvene, kommer straks bokfinken, og har du først fått bokfink, varer det ikke lenge før du har duene gående omkring. Og der duene er, kommer måkene. Og da varer det ikke lenge før gribbene samler seg. Og hvilken urban kaffebar har lyst til å ha måker skrikende over bordene, eller gribber sittende i trærne og vente på at en gjest skal falle om? Åtselsfugler hører ikke hjemme på et spisested.
     Måkene har ikke noe på Frogner å gjøre, de får holde seg til Aker Brygge, og skite ned alle som skal vise fram båtene sine. Ikke noe er så depressivt for den ekstroverte pasient av 2-fotsyken som får flybridgen tilsmusset av måkene. Og jo større måker, jo mer tilsmusset blir båten. Det er et hardt liv.
     På den annen side: Vi, i det minste jeg, er vokst opp med å skulle tenke på småfuglene. ”Husk småfuglene” har det stått annonsert i Aftenpostens morgen-nummer. Hver jul kjøper jeg fire store, gode julenek og setter på hver side av huset. Uansett hvilket vindu jeg ser ut av, kan jeg se småfugler som koser seg med korn. At jeg samtidig har to katter, er naturligvis en konfliktsituasjon, men julenekene er plassert slik at kattene ikke klarer å klatre opp i dem.
     Noe som forøvrig ville blitt litt av et syn.

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [Neste>>]

Tilbake