Den østerrikske ambassadørens residens, Thomas Heftyes gate 19:


Ved den østerikske ambassaden ble vi møtt av den gjestfriheten som kjennetegner beboerne i Thomas Heftyes gate, og invitert inn i hagen for å se etter katter. Det har seg nemlig slik at flere av kattene i området, (da tenker jeg ikke på jaguarene, men den typiske norske huskatt) frekventerer denne hagen.
     Vi så ingen katter denne gangen. Vi gjorde ikke det.
     Likevel, vi tok et bilde av ambassadørens residens. Den erfarne kartozoolog vil nemlig se at dette huset er uten kanin, hvilket er ganske uvanlig. Huset bebos vanligvis av en kanin (i tillegg til ambassadørens familie), men akkurat under vårt besøk i hagen var kaninen på reise til Wien. Min personlige kanin-kompetanse strekker ikke langt nok til å kunne redegjøre for vaksinasjonsreglementet eller om kaniner kan reise på diplomatpass, men jeg formoder at ambassadens personale har bragt dette forholdet i orden.

Østerriksk ugle


Denne uglen fant vi i hagen til den østerrikske ambassaden. Vi anslår den til å være en dverg-hubro. Arkitekturinteresserte vil muligens legge merke til at ambassaden er en nybarokk villa med mansardtak og jugenddetaljer.

Norsk riksløve, observert i Thomas Heftyes gate:


Den norske riksløven er ikke til å ta feil av, selv om værhårene kan minne mer om en sydlandsk bart. Kanksje har den italienske aner? Portugisiske? Uansett, den norske riksløven er dyrenes hersker, selv jaguarer og hummere bøyer seg og viker unna når den norske riksløven brøler. Da er det ingen tvil om hvem som er sjef.

Dragevilla, Thomas Heftyes gate 25:


Uttrykket ”dragestil” er velkjent innen arkitekturen som en lite treffende betegnelse for den gamle nordiske dyreornamentikk som på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet søkte å skape en nasjonal stil på grunnlag av det arkeologiske kjennskap til dragestilen. Typiske eksempler er det første Holmenkolmen turisthotell fra 1889 og Frognerseteren (forøvrig oppført av konsul og bankier Thomas Heftye) fra 1890. Dragevillaen her ble bygget for grosserer Aamodt i 1892, men mye tyder på at det er snakk om en eller flere sovende drager. Spørsmålet er hva som skjer hvis de blir vekket.

Svarte katta til fru Haugen, Thomas Heftyes gate:


Det er ikke mer usannsynlig at denne katten tilhører fru Haugen, enn at den tilhører noen andre. Spørsmålet jeg har stilt meg, helt siden jeg som barn hørte den skumle sangen i Ønskekonserten, er: Hvem er denne fru Haugen? Hva heter hun – for ingen heter bare fru Haugen? Jeg har brukt mange år av mitt liv får å komme til bunns i det mysteriet. Vil du vite svaret, kan du bare lese videre. På den annen side, hvis du ikke vil vite det, og har mer lyst til å løse gåten på egen hånd, foreslår jeg at du hopper over neste avsnitt. Der hvor jeg røper hemmeligheten om fru Haugen.
     Fru Haugen har nemlig ikke hatt dette navnet hele livet, det tok hun først da hun giftet seg. Slik var tradisjonene i Norge en gang, at kvinnene tok mennenes navn når de inngikk giftemål. Vår fru Haugen heter Grete til fornavn. Grete Haugen. Jeg vet ikke om du ble skuffet eller imponert, jeg kan ikke gjøre noe fra eller til. Det var i det hele tatt ikke min idé å døpe barnet Grete, men nå er sannheten i det minste kommet for en dag.

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [Neste>>]

Tilbake