Snuten, krysset Thomas Heftyes gate og Thomas Heftyes gate
Terrieren har snuten sin der Thomas Heftyes gate møter Thomas heftyes gate. Det kan høres merkelig ut, men i virkeligheten gjør gaten en 90° knekk, som gjør at det ser ut som et gatekryss.

Kartozoologer i arbeid, Thomas Hefteys gate:


Generalsekretær Bringsværd fotograferer med sitt Sony digitale kamera. Personlig benytter jeg Leica Digilux 1 (www.leica-camera.com), av flere årsaker: Leica optikk er uovertruffen, og det er nå engang slik at det fortsatt er optikken som tar bildet. Dessuten er det alltid hyggelig å bli ønsket velkommen av fuglehunden til Lars Farnes (www.farnes.no) når man handler Leica i store eller små deler.
     Digitale bilder er fint på mange måter, men du er aldri lenger unna å miste alle bildene dine, enn ett hard-disk-krasj. Analog fotografering har fortsatt sine fordeler.

Høydemerke, krysset Thomas Heftyes gate/Thomas Heftyes gate


Midt på snuten til terrieren finner man dette gamle ”høidemærket” som er av stor kartozoologisk interesse. Det antyder at hunden går med snuten opp i været, muligens fordi den er av edel rase eller rett og slett fordi den er overlegen. Man skal ikke se bort fra at det siste kan være tilfellet, men hvis man tenke litt penere om hunden kan vi unne den noen blå sløyfer. BIS. Best-in-show.
     Skrivemåten antyder at hunden har oppnådd betydelig alder, og antagelig er stamfaren til en rekke andre terriere. Men hvilke? Det er en godt skjult kartozoogisk hemmelighet per dags dato. Jeg ser ikke bort fra at en kartozoolog et sted i Bygdøy Allé, Oslo, Asker, Bærum eller resten av verden en dag vil finne etterkommeren av den frognerske riesenterrier.

Hodet, Thomas Heftyes gate og Elisebergveien
Thomas Heftye har vi snakket om. Elisenbergveien er er oppkalt etter løkken Elisenberg, sannsynligvis bedre kjent som Schafteløkken. Zahlkasserer Andreas Schaft kjøpte eiendommen som ble utskilt fra Frogner hovedgård, og fikk oppført den store hovedbygningen i 1807, som er hovedstadens største eksisterende trebygning. Eiendommen fikk navnet etter Schafts datter som ble født på samme tid. Det er en kartozoologisk hypotese at Elise Schaft var glad i dyr, men denne hypotesen har aldri blitt bevist. Den har forøvrig aldri blitt motbevist.

Jaguar på rov:

Det er sagt om jaguaren at den er en utrydningstruet dyreart. Det er ikke helt korrrekt, jaguaren lever i beste velgående på Frogner og Skillebekk, hvor den jakter i tallrike flokker. Den kan være vanskelig å få øye på, for med sin britsh racing green farge går de nesten i ett med cypressene. Eller de antracithgrå jaguarene som glir umerkelig inn med den klassiske murpussen på byvillaene. Men vær forsiktig. Jaguarer er rovdyr, og som bildet viser, kan de være ganske glupske. Her fant vi en hel elg i magen på jaguaren, slukt med hud, hår og gevir.
     Det var fordi jaguaren nettopp hadde spist, at vi kom uskadet fra møtet. Jaguaren var mett og ganske doven, og var ikke lysten på ytterligere jakt den dagen. Men elgen kunne vi ikke redde, vi kom alt for sent til det. Selv ikke fine titler som generalsekretærer ville hatt virkning på jaguarene, de lar seg ikke imponere av titler. De har titler selv, gjerne veldig enkle (som for eksempel ”E” eller ”S type R V6”), men som likevel gjør dypt inntrykk på de menneskene som har tilstrekkelig kjennskap til disse dyrene.

Jaguar spiser elg, Thomas Heftyes gate 16:


Her ser vi elgen som jaguaren har slukt. Det var for sent å for oss å redde den, vi kunne bare taust registrere at skogens konge hadde gitt tapt for jungelens konge. Og da mener jeg ikke Tarzan. Eller Jukan. Er det i det hele tatt noen som husker Jukan lenger?
     Jaguarer er lumske dyr.
     De kan stå rolig, nærmest stille som en statue, ved fortauskanten i det ene øyeblikket, for i det neste å kaste seg over en tilfeldig forbipasserende elg og sluke den med gevir, hud, hår og klover. Møter du en jaguar, skal du ganske forsiktig gå over til den andre siden av gaten, da er du trygg. Jaguarer har stor svingradius og beveger seg ikke gjerne på tvers. De glir langsomt og majestetisk på langs.

Værhane, Thomas Heftyes gate 17:


Værhaner var mye vanligere før i tiden, og er blitt direkte sjeldne på Frogner, Homansbyen og Uranienborg.
     Vi forsøkte å finne værhønene, men uansette hvor grundig vi søkte, så vi ikke sporet av én eneste. Hvilket ledet til spørsmålet: Hva kom først? Værhøna eller væregget? Hvordan formerer værhaner og-høner seg?
     Vi vet ikke.
     Det eneste vi vet, er at vi ikke vet.

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [Neste>>]

Tilbake