Flipper på Frogner:


Øverst i Bygdøy Allé, like ved Gimle kino, fant vi denne delfinen. Delfiner har etterhvert blitt så sjeldne at det snart bare er Flipper-generasjonen som kjenner igjen denne fisken uten medfølgende bildetekst. Den stadig økende fangsten på tunafisk har medført at millioner av delfiner drukner (de er hvaler og puster gjennom nese) i tunafiskernes nøter. Spiser du tunfisk, dreper du Flipper.
     Må ikke forveksles med stjernebildet Delfinen, mellom stjernebildene Ørnen og Føllet.
     Delfiner er ikke smittsomt.

En gullfisk svømmer stille


Det sies om gullfisken at den har så kort hukommelse at den hele tiden tror den kommer til et nytt sted, når den svømmer rundt og rundt i bollen sin. Ikke ulikt mange norske velgere. Hukommelse er muligens oppskrytt, men kan likevel vise seg å være praktisk for å kunne besvare eksistensielle spørsmål som ”Hvem er jeg?” og ”Hvorfor kartozoologiserer jeg”.
     Navnet gullfisk er høyst villedende. Fisken er ikke laget av gull, med en spesifikk egenvekt på 19,3 ville en fisk av gull synke. Legger man Lov om markedsføring til grunn, er ”fisk med etterlignet utseende av gull” er mer korrekt betegnelse (ref: Brus med etterlignet smak av sitron).

Teddybjørn, Bygdøy Allé:


Teddybjørnen har fått sitt navn etter tidligere president Theodore Roosevelt. En russisk jøde og leketøysprodusent, Morris Michtom, fikk tillatelse av presidenten i 1903 til å kalle de myke, lodne kosedyrene Teddy Bear. Morris følte at produktene trengte et navn som skilte dem fra konkurrentene, og presidenten regnet med at dette kun handlet om et motelune somville gå over om kort tid. Kanskje han mente det ikke var noen god idé? I universell sammenheng hadde han muligens rett, men mye tyder på at dette ikke er et motelune. Mye tyder på at teddybjørner er kommet for å bli.
     Hybelkaniner er også myke og lodne, men er ikke i samme grad akseptert. Strengt tatt burde hybelkaninens situasjon i langt større grad tas på alvor. Sterke krefter (støvugerprodusenter, f eks) gjør hva de kan for å utrydde hybelkaninen, og det med statens (helsedepartementets) velsignelse.
      Mennesket bør helt fra barnsben av, lære seg å sette pris på hybelkaninene. Jeg tillater meg å ta til orde for en egen barnebokserie om Håkon Hybelkanin og hans liv som nervøs, liten og lodden skapning.

Hake, Sophus Lies gate
Sophus Lies (1842 – 1899) var en matematiker som vant stor anerkjennelse i Europa. Helt selvstendig grunnla han en ny matematisk disiplin, teorien for transformasjonsgrupper. Hvilket nok en gang bekrefter at det var riktig av meg å ikke velge reallinjen. Selv om Sophus Lies var samtidig med Abel, kom han aldri på pengesedlene. Det var antagelig ikke plass, ettersom pengene den gangen hadde så mye mindre verdi.

Si meg din adresse, og jeg skal fortelle deg hvor du bor


Lille postbud min due, heter det i sangen. Flere generasjoner har vokst opp i den tro at Margrethe Munthe har hatt rett i sin påstand om at postbudet er en due. Kartozoologiske funn tyder på at dette er feil. Kartozoologiske funn tyder på at postbudet er svale, og det er vanskelig å forstå hvorfor viseforfatteren har valgt due fremfor svale. Begge er tostavelsesord, og har uansett ingen betydning for rimet. Teksten ”Lille postbud min svale, kom nå hit med mitt brev” lyder like fint. Det er bare mange års vanesang som gjør det litt ukjent til å begynne med.
     Slik disse svalene er fremstilt, er det ingen kartozoologisk tvil om at vi har med to par turtelsvaler å gjøre. Turtelsvaler er forholdsvis sjeldne, men kan sees hvis man vet hvor man skal lete etter dem.

Syvsoverskens dystre frokost:


I Sophus Lies gate fant vi søvnklinikken Omnia. Vi måtte gå inn for å se etter om det fantes noen hunder der inne, eller om det var satt opp restriksjoner for kjæledyr eller husdyr. Vi fant ingen av delene. Vi gjorde sogar en direkte forespørsel til en representant for de ansatte, men selv ikke dette ga oss noe nevneverdig informasjon.
     Vi forsøkte også å finne syvsoversken, men lyktes ikke i dette. Hun var sikkert ferdig med sin dystre frokost og muligens i gang med sin dystre middag, for alt vi visste.
     Konklusjonen var i alle fall klar: Vi hadde ikke blitt noe klokere av vårt besøk på søvnklinikken Omnia. Generalsekretær Bringsværd gjespet et par ganger, men dette antok vi kun var en tilfeldighet.

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [Neste>>]

Tilbake