Hummer og kanari > Hengenebbet Lillestrømsk Kanarifugl
|
[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [Neste>>] Benet:
Dampmaskinen til Lillestrøm Dampsag & Høvleri, den siste rest av virksomheten som ga stedet tilnavnet Flisby’n. Utsikt mot vest fra benet:
Helt til venstre: Jernbanen, representert ved flytoget i anledning ekspedisjonens tema. Deretter Nitelva med byens fontene, «Dampen», i bakgrunnen. Lillestrøms eldste hus, Lurkahuset, er det lille hvite som står på vollen bak brygga (huset ble flyttet hit fra sin plass på fuglens andre ben. Der måtte det vike for en bensinstasjon og BI-bygget). Til høyre Arbeidersamfunnet (flyttet hit for å gi plass til blokkbebyggelse) og bestyrerboligen på saga (som faktisk alltid har stått her) med permanent utstilling av Kåre Tveter og Petar P. Tales malerier.
Ved ankomst til Rælingen, går det opp for oss hvorfor fuglen står nettopp her. Den har jo bare fulgt skiltingen! At kommunevåpenet til Rælingen skal forestille en høygaffel (på folkemunne kalt «høytjuv»), kan vi da ikke forvente at en kanarifugl skal begripe seg på. At våpenet nærmest oppfordrer til å feste klørne her, er mer åpenbart. Forklaringen på at fuglen ikke sto her på kartet fra 1908, er også enkel. Rælingsbrua ble bygget på 50-tallet. Rælingens kommunevåpen ble først tatt i bruk i 1981. Og, heller ikke å forglemme, Lillestrømbrua (det andre benet) sto ferdig så sent som i 1998!
Benet sett fra kloa. Utsikt mot øst fra benet:
Bortenfor fuglekloa i høyre bildekant, ser vi fuglens andre ben, til daglig kalt Lillestrømbrua.
Under oss passerer båter og tog mens vi spaserer tilbake til Lillestrømsiden. Ekspedisjonen tar nok en avstikker, denne gangen under benet. Her finnes nemlig moderne helleristninger av kartozoologisk interesse:
«Nitælva Wildlife» har den ukjente kunstneren døpt bildet over til venstre. Fisken fra 2003 på bildet over til høyre befinner seg på et brukar midt i elva, der det svært sjelden legger seg is vinterstid. Vi kan bare la oss imponere over kunstnerens offervilje. De stygge andungene ble nok skuffet over oss, brødløse som vi var. Buken:
Her er spor etter rovfugl i buskene; en svensk vandrefalk! Det hviler en dyster stemning over bussterminalen. Ingen busser står klare til avgang, og ingen reisende venter der inne. Har vi kanskje misforstått betydningen av ordet kollektiv-terminal?
Det gule huset er stedets tidligere allmueskole, tatt i bruk 1887. Videre følger «Doktorboligen», bygget for Dr. Carl Bjurstedt i 1879 med masse snekkerglede i sveitserstil. Neste bilde viser Storgata (opprinnelig Moseveien) med rester av opprinnelig bebyggelse. Til venstre lærerboligen (senere politistasjon, nå kunstsenter).
Kunnskapens tre, som står foran skolen, er ganske nyplantet. Det gamle epletreet som sto her ble tatt av auguststormen 2001. Treet bar frukt for første gang i år. Vil noen smake?
Fra Solheimsgata skal vi ta av til høyre under jernbanelinjene, og følge det andre benet, Jernbane-gata. Men først tar vi et bilde av bebyggelsen i rundkjøringen der benet begynner. Det brune huset til høyre i bildet har en plakett på veggen. Plaketten beskriver «Tårnbygningen» til lokomotivfører Paul Paulsen. En fabelaktig bygård, kanskje inspirert av byggeskikken i Amerikas nye byer på 1800-tallet. Huset ble bygget i 1891, og revet 91 år senere, i 1982. Og dette fikk vi i stedet:
Tilbake til virkelighetens kanarifugl! Til benet! Vi tar enda en fottur!
|
[