[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [Neste>>]

Øyet:
Vi gjør enda en sjokkerende oppdagelse. Skiltingen etterlater ingen tvil: Vårt stakkars fjærkre er blindt!
Er dette følgene av et malingsutsalg i issen?

Forsiktig beveger ekspedisjonen seg videre opp tårekanalen Buegata for å studere kanarifuglens hjerne.

Hjernen:
Som det framgår av kartet, henger ikke Buegata sammen midt på. Derfor er fuglen blind. Men inne i denne veiløse delen av fuglens hode, skal vi finne hjernen! Det som møter oss er nærmest uframkommelig urskog. Av skiltingen forstår vi at kommunen har påtatt seg ansvaret for fuglens mentale helse.

Fuglen bærer med seg minner om den tidligste trehusbebyggelsen på Lillestrøm, fra tiden før vi kom ned fra trærne…

Mye av det vi får oppleve her inne er uforståelig og kan ikke beskrives med ord. Underlige former og farger. Hvilke funksjoner har disse merkelige konstruksjonene? Det er fremdeles meget vi ikke vet om hjernen og dens virkemåte…

Og så, i den mørkeste del av skogen, åpner landskapet seg plutselig. Alt er skinnende lys. Og i lysningen ligger tre tennisbaner! I hvert sitt fuglebur! OK. Så får vi bekreftet våre fordommer om hva som foregår i en kanarifugls hjerne. Hvis du har en tilgjengelig, kan du legge øret inntil fuglehodet og lytte. Hører du?
Tokk – tokk, tokk – tokk, tokk – tokk, tokk – tokk, tokk – tokk, tokk – tokk, tokk – tokk, tokk – tokk…

Alle disse inntrykkene har tatt på. Vi kommer oss derfor ut av hodet, og fortsetter ned Kjellergata (haken og strupen) til brystet, Jonas Lies gate.

Her blir vi gjort OBS! av kooperasjonen på at det finnes annet i livet enn kartozoologi, for eksempel mat og drikke. Vi (og våre mødige undersåtter føttene) bestemmer oss for å utsette resten av ekspedisjonen til i morgen.

Brystet:
Den 10. oktober er en søndag, en av disse krystallklare høstdagene. Vi hører fuglesang hele tiden, men ser ikke mange fugler. De sitter i trærne og mesker seg med bær og frukt som er søtere enn før takket være nattefrosten. Ekspedisjonen fortsetter der den slapp i går.
Våre forventninger er store til brystkassen på vår sangfugl, og de blir til fulle oppfylt. Den viser seg å være full av vakre toner, ja riktig så blomstrende fremdeles, langt ut i høsten.

Politikammeret, tingretten og rådhuset ligger på rad langs brystkassen. Tre maktkåker i teglkledd betong.

Her har mang en kanarifugl havnet bak gitteret. Og hva forestiller veggfrisen? En fugl som spiser ordensmaktens tørre brødsmuler?

Om politikammerets form er fuglekassen, er rådhusets tårn utvilsomt bygget med tanke på ornitologer. Hva er ellers poenget med et så høyt tårn på en plass som er så flat at du ser alt fra toppen av en vanlig gardintrapp?

Skedsmos kommunevåpen gjenspeiler kommune-navnet. «Skeid» betyr fra gammelt kappløp med hester, og «mo» betyr mo. Der Skedsmo kirke ligger, skal det tidligere ha vært arrangert slike kappløp. De tre hestene på våpenskjoldet har fått en ny venn, som står tålmodig og venter på dem på plenen utenfor rådhuset.

Som et vennlig apropos til betongarkitekturen, kan det vel passe med en gamp i stål…

Herfra går det oppover, noe som altså er en sjelden opplevelse i Lillestrøm. Vår kanarifugl løfter nemlig sitt ene ben i en grasiøs bue høyt over elva og jernbanen.

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [Neste>>]