[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [Neste>>]

Nakken og bakhodet:

Fra nakken er det lite å rapportere, bortsett fra at her er velstelt, harmonisk og trivelig.

Men så, opp bakhodet mot issen, begynner naturen å bli vill og utemmet i de små hagene. Enkelte trær ser nærmest ut som monstere fra jordens urtid. Hva har gått galt?

Svaret får vi når vi kommer til

Issen:

NEI! Skrekkelig! Hva finner vi i skallen på vår stakkars fugl? Er dette forklaringen på hvorfor den henger med nebbet? Er den rett og slett løsemiddelskadd? Et malingsutsalg i hodet hjelper i hvert fall ikke på humøret.

I vår tid er vel de fleste typer maling, beis og lakk giftfrie, men vi vil likevel oppfordre til at utsalget flyttes til en annen del av byen for sikkerhets skyld.

Forsiktig beveger vi oss ned

Pannen:
Vi skal følge Elvegata.

Hvorfor har ingen funnet den Lillestrømske kanarifugl på kartet tidligere? Er det faktisk slik at den gjemmer seg og bevisst villeder kartozoologer i deres jakt på flate dyr? Et slikt forsøk på manipulering kunne ført ekspedisjonen på villspor dersom kartleser ikke hadde vært våken. Ut fra fuglens panne, rett før nebbet, går Badeveien til høyre, med skilting til Nebbursvollen friluftsbad. Det kan godt være at kartozoologer før oss har fulgt denne skiltingen i tro på at nebbet naturlig hører hjemme på Nebbursvollen. Og har de ikke snudd i tide, har de vel gått seg bort i Skjettenbyen!
Men vår ekspedisjon lar seg ikke lure av villedende skilting. Vi fortsetter ufortrødent ned Elvegata mot selve nebbet: K.M.Nordangers vei.

På vei ned pannen, ser vi flere eksempler på den typiske Lillestrømske arkitektur: Små trehus i friske farger uten stor trang til konformitet. De eldste husene er gjerne dårlig isolert, og står oftest på granittpæler (de årvise flommene gjorde sitt til at kjelleretasjer aldri riktig kom på moten her). Men det byen ikke hadde i luksus og komfort, tok den igjen i trivsel.

Nebbet:
K.M.Nordangers [7] vei utgjør fuglens nebb, der den går i en bue ned fra Elvegata og tilbake igjen til Elvegata. Vi klarer imidlertid ikke å stå mot fristelsen til å se hvor veien hadde gått dersom kanarifuglen hadde løftet på nebbet. Vi går derfor ut på flomvollen, til høyre for veien:

Beboerne i K.M. Nordangers vei har virkelig grunn til bekymring den dagen fuglens humør bedrer seg! Veien vil i tilfelle gå rett ut i Nitelva.

Etter siste flom, en heller puslete affære i 1995, ble det bygget en permanent flomvoll mot Nitelva. I helgene kan de innfødte observeres patruljerende denne vollen fra ende til ende (antakelig for å holde øye med vannstanden). Midt i bildet står klubbhuset til Strandpromenaden Krokketklubb, og bak til venstre skimtes fabrikklokalene til NOVI industrier, kjent for produkter som finnes i de fleste syskrin.

Med planert og flombelyst bane, kan krokketklubbens medlemmer utøve sin idrett selv på denne årstiden.

Vi har spasert en digresjon utenfor konturen, riktignok der nebbet kunne ha vært. Men nå må vi tilbake til nebbet.

Så er vi der. Eivind står på spissen der overnebb (til venstre) møter undernebb (til høyre).

Snur han seg, får han se hva fuglen har i nebbet: Et tre fullt av velsmakende epler. Og se på himmelen! Vår enorme fugl puster perlemor på skyene! Et ganske sjeldent forekommende fenomen, som muligens bare eksisterer som en konsekvens av kartdyrs åndedrett?

En blå tone hører hjemme på fuglens tunge. Den er lett synlig der den stikker ut av nebbet.

Et stort bjerketre er klemt mellom nebb og bryst, og minner Kirsti om hennes barndoms zoologiske observasjoner i grenenes tegninger når bladene falt for høstkulda. Grenozoologi?

Nebbet ender der Buegata begynner, der fuglens øye befinner seg.

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [Neste>>]

[7] Knut Monsen Nordanger kom fra vest i 1905. Han var lærer, venstremann, målmann og avholdsmann, som så mange andre vestlendinger. Møtet med klasseforskjellen på Østlandet gjorde sosialist av Knut, en radikal sådan.
Han har gått til Lillestrømhistorien som ordfører to ganger, til sammen gjennom 12 år. En av kampsakene han huskes for er kommunal kinodrift, som han mente ville gi arbeiderklassen et kulturelt løft. Lillestrøm kinoteater sto ferdig i 1926, og står fortsatt som et av byens flotteste byggverk.