[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [Neste>>]

Stjerten:
Med begynnelsen av Alexander Kiellands gate begynner også fuglens halefjær, selve styreredskapen i luften. Her ligger blokker bygget fra 1948 til 1963, i vakker fjærformasjon, gule langblokker med mye grønt mellom.

Og i enden av stjerten finner vi fuglens rede: Åråsen stadion.

Rugekasse for nye kanarifugler.

Ved redet står statuen av en kanarifugl som er klekket ut her: Tom Lund. [5]

Legg merke til det uklekkede egget.

Fra Åråsen følger vi strekningen langs Fetveien tvers over stjerten til Mosesvingen [6]. Vi passerer et smalt skogområde der bær og sopp nå er innhøstet for året. Men se: I veikanten vokser kanarifuglens yndlingsmatkilde, solsikken!

Så er vi i Mosesvingen (Måsasvingen i dagligtale), der flystripa på Kjeller flyplass starter og Storgata ender i den samme asfalten. Vi kjenner ingen eksempler fra andre byer på at hovedgaten stenges for å brukes som flystripe når fly skal lette eller lande. Dette setter unektelig Lillestrøm i en særstilling blant byer.

Porten til flystripa er stengt, og Storgata er åpen for biler og kon-turgåere.

Måsan.

Snur vi oss med ryggen til flystripa, ser vi den siste rest av Lillestrøms opprinnelige landskap: Myr og mose. Områdets opprinnelige navn er nettopp Måsan. Lille Strøm gård lå på Rælingen, og jernbanens første stasjon med dette navnet lå også der. Men med utbygging av sagbruksvirksomhet og etablering av flere jernbanelinjer, kom behovet for å flytte stasjonen til denne siden av Nitelva. Navnet flyttet med, og Lillestrøm ble byen på Måsan. Aasmund Olavsson Vinje skal ha kalt stedet «Gorrmyra» da han passerte Måsan med toget for snart 150 år siden. Antakelig en treffende beskrivelse.

Himmelen mørkner, så vi må fortsette ferden. I denne enden av Storgata har ennå ikke kjøpesentrene overtatt plassen, og trehusene står fremdeles som små fuglekasser langs gaten:

Himmelen blir stadig mer truende, og heldigvis er redningen nær. Fagerborg hotell frister til inneliv i Stilla bar. Her finner vi styrke til å ta fatt på fuglens rygg, som begynner ved Lillestrøm kirke. Været er også blitt bedre, og det meste ser lysere ut etter hvilen.

Ryggen:
Lillestrøm kirke er oppført i 1935. Tårnet fanger blikket, ikke bare fordi det er høyt, men også fordi det har en slående likhet med et dueslag.

Noe vi finner helt naturlig. Duen er et av kristendommens hyppigst brukte symbolbilder. I vinduet bak kirkeorgelet er det gjengitt ikke mindre enn 12 duer. Selvsagt trenger de et dueslag!

Vi går Gjerdrumsgata opp fuglens rygg. Her passerer vi Lillestrøm videregående skole.
Over inngangsdøren står det skrevet at livet er kort og kunsten lang. Et sannere motto finnes ikke for sangfugler…

Av bebyggelsen går det etter hvert tydelig fram at vi beveger oss langs ryggraden. Tomannsboligene ligger som ryggvirvler etter hverandre. Vi passerer stikkgater oppkalt etter Viggo Hansteen og Rolf Wikstrøm, og er skjønt enige om at det er en poetisk rettferdighet i at disse kameratene nå får ri på kanarifuglens rygg.
Gjerdrumsgata ender der ryggen går over i nakken, Bjerkealléen.

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [Neste>>]

[5] Tommy – vanlig undulat- og kanarifuglnavn

[6] Mosesvingen er et gammelt veinavn (se 1908-kartet). Men likevel ikke fra gammeltestamentlig tid. Moses-vingen er altså ikke riktig oppdeling av det sammensatte veinavnet.