Norsk Flatfauna - 03/2004

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [Neste>>]

Skiens-kronhjort
Cervus Coronatus Cochleariana

Første observasjon: Generalsekretær Tor Åge Bringsværd
Funn- og rapportansvarlig: Generalsekretær Tor Åge Bringsværd
Deltakere: Generalsekretær Tor Åge Bringsværd, tante Else og Hansen

Skiensdyret

Det første man legger merke til ved byen Skien – når vi ser bort fra Ibsen, noe som er ganske vanskelig og dessuten kan bli tatt fornærmende opp … jeg gjentar: Det første man legger merke til ved byen Skien, er at tiden går fortere der enn noe annet sted det er naturlig å sammenligne seg med. Personlig har jeg vært til stede både ved byens 600 års jubileum og da man feiret 1000 års jubileet – og ellers i verden hadde det i mellomtiden bare gått litt over førti år!

Det andre man bør merke seg er at navnet Skien ikke har noe med ski og vinteridrett å gjøre (selv om de mange bakkene i byen må ha egnet seg utmerket til den slags i tiden før biltrafikk og omkjøringer). Misforståelsen skyldes et gammelt sagn om en skiløper som havner ute på isen, og ved en klippe møter han en bjørn, som han dreper. (En kirke ble siden anlagt på Bjørneskjær – og her lå Skiens kirke helt til bybrannen i 1886.) Men bynavnet har altså – dessverre, vil sikkert mange mene – ingenting med fremkomstmiddelet ski å gjøre, selv om de to har en felles opprinnelse i ordet ski, kløvd stokk (sml. skigard) – som igjen er avledet av «å skille» – og Skida (som byen het en gang) var nok opprinnelig et elvenavn, med betydningen «den som skiller».
     Men misforståelsen lever videre. For eksempel i byvåpenet. Noe enhver kan forsikre seg om ved å kaste et blikk ned i asfalten fra tid til annen. Jeg snakker naturligvis om alle de vakre komlokkene byen pynter seg med. Og her finner vi altså byvåpenet, nær sagt på annethvert gatehjørne.

Men i de siste årene har denne klassiske logoen fått en konkurrent. Og da må vi igjen vende tilbake til det merkelige tidsspranget som vi nevnte innledningsvis: Det store firehundreårsbykset. Inntil slutten av 1970-årene levde alle under den illusjon at byens alder måtte regnes ut fra 1358, det år da Skien – under Håkon 6. Magnusson – fikk byprivilegier, spesielt med rett til handel med brynestein (som lenge hadde vært den helt store eksportartikkel). Men i 1979 drev arkeolog Siri Myrvoll og hennes folk utgravninger på Handelstorvet. De fant rester av flettverkshus fra siste del av 900-tallet eller ca. år 1000. Nemlig! Og hvilken by i verden vil vel ikke være så gammel som mulig? Så i år 2000 slo man to fete fluer sammen og feiret tusenårsjubileum … og med en splitter ny logo, eller rettere sagt en veldig, veldig gammel en. I et av husene (den nordligste tømmerbygningen) som arkeologene gravde ut, var nemlig gulvplanken foran ildstedet dekorert med ni figurer skåret inn etter hverandre i en lang frise (seks dyr og tre mennesker). Den første av dem er et hjortedyr. En hjort som vrir på nakken og ser seg tilbake. Og det hele er laget som om han som skar figuren har forsøkt å fange selve bevegelsen – mao. en tidlig «animasjon».

Det er denne hjorten Skien fra nå av velger å «markedsføre» seg med. Både på komlokk og ellers …

Hjorten ble med et slag Skiensdyret fremfor noe. Når man går til byen som kartozoolog, er det derfor dette dyret det faller mest naturlig å lete etter. Og siden tilfeldighetene er våre venner, fant jeg sommeren 04 dyret i nordre bydel – nettopp i det strøk hvor jeg selv ble født for godt over fire hundre år siden (hvis vi altså følger den nye Skiens-måten å regne på).

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [Neste>>]