Black Medicine har en totempæl som logo.

En totem med en ugle øverst. Kaffen var så god at vi et øyeblikk begynte å tro det kan være noe i de voodoo-greiene… buikk kalt Alligator hadde en sort katt og en rosa puddel i vindu.

Den sorte katten var slukt av alligatoren.

Vi kom til Kentucky Fried Chicken, hvor vanligvis utmerkede råvarer blir omgjort til fastfood. Hvitt kjøtt blir frityrstekt – det er forøvrig hele vitsen med Kentucky fried. Det er det som er Kentucky fried, ellers blir det meningsløst.

Kvakk-kvakk:

British Heart Foundation, en av de mange bruktbutikkene, hadde en frosk i vinduet. En en stor frosk hoppet over veien. Eller kanskje det var en prins? Vi fikk ikke kysset den, så vi fant det aldri ut.

Kalpna Restaurant har elefantformet skilt. Men menyen sier ingenting om elefantkjøtt.

Edinburgh Bargain Stores solgte flygende sparegriser. Sannsynligvis en god forretningsidé: Du lar folk betale et passende beløp for å kjøpe en sparegris, og den dagen sparegrisen er full, flyr den ganske enkelt tilbake til butikken. Der blir den tømt for penger, og solgt på nytt til et intetanende offer.

Et ekte grisebilde


Reklame som enkelt kan vaskes bort. Du trenger bare en svamp og litt vann.

Nicholson Street blir Clerk Street - Past & Present Antiques har en hund i vinduet, i tillegg til Mikke og Donald.

Med bedende øyne ser den på kartozoologene. Har den lyst til å være med på tur?

Aqualand Pets har en gjeterhund som passer på et lite lam. Romantikken er aldri langt unna.


Det ekte skotske flagget. Ikke det hvite diagonalkorset på blå bunn

Under forbenet fant vi et skotsk flagg - ikke St Andrew's Cross, men løvemotivet originalt designet for William Wallace (eller Mel Gibson). Mens vi gikk oppover Dalkeith Road, en stille gate sammenliknet med Nicholson Street, fant vi ingenting. Enda vi tittet oss godt rundt. Først i St Leonard's Street ser vi tegn til liv - en dame prøvde å oppdra hunden sin i parken. Det var nok den som oppdro henne.

Snuse her og snuse der…

I the Pleasance tar historien oss igjen. Vi kommer til the Flodden Wall, som stammer fra "The Battle Of Flodden" i 1513. Denne delen av muren er restaurert. Selve muren ble bygget for å holde engelskmennene ute etter at skottene tapte slaget mot dem i Flodden i Northumberland. Engelskmennene kom 32 år etter at slaget stod. Da var muren ferdig, men viste seg å være ubrukelig. Den best bevarte delen av muren finnes ved the Grassmarket.
    Det er på tide med en oppgave. Kan du finne kulturkua på kartet til Lonely Planet?

Hvor Pleasance ender, på venstre side, er Cowgate.

Men SÅ vi noen kyr? Nei, vi gjorde ikke det.

HALS
(Holyrood Road)

Holyrood Road, veien til palasset. Nesten som Soria Moria. Egentlig er the Royal Mile den riktige veien dit, fra slottet på klippen til palasset i bunnen av dalen. Før i tiden lå det hele 17 bryggerier i dette området, men ett etter ett gikk de konkurs. De etterlot seg et tomrom som ingen visste helt hva de skulle gjøre med. I de siste årene har området fått en ansiktsløftning - trær har blitt plantet, det utrolige museet Our Dynamic Earth har blitt åpnet, et hotell er bygget og sist, men ikke minst, den skotske parlamentsbygningen bygges her. Egentlig skulle parlamentsbygningen vært ferdig i 2002, og publikum er utålmodige. Budsjett etter budsjett sprekker. Været får skylden for at fremgangen ikke er større. (Det er ikke bare i Norge disse problemene finnes).
    Det blir i hvert fall et stort parlament, et symbol på at skottene er et skritt til på veien til uavhengighet. Det gjør godt for selvtilliten.

Pingvin krysser gaten

I pingvingjengerfeltet.

I gatekrysset Cowgate, Pleasance, St. Mary’s street og Holyrood Road møtte vi denne pingvinen. Han var absolutt boklærd og belest, og ville helst ikke bli tatt bilde av. Men vi tok et likevel, i profil. Pingviner gjør seg best i profil.
    De første pingvinbøkene så dagens lys sommeren 1935, og var en blanding av biografier (mørk blå), krim (grønn) og romaner (oransje). Prisen var kun sixpence, det samme som en pakke sigaretter.
    Idéen om paperback-bøker tilhørte Allan Lane, som på vei hjem etter en weekend hos Agatha Christie, ikke fant annet å lese enn blader og magasiner. At flere hadde samme behov viste tallenes tale: Det første året solgte Penguin hele tre millioner paperbacks.
    Flere forfattere var engstelige for hva disse rimelige bøkene skulle kunne gjøre med markedet. George Orwell sa: "In my capacity as a reader I applaud the Penguin Books; in my capacity as a writer I pronounce them anathema. Hutchinsons are now bringing out a very similar edition, though only of their own books, and if other publishers follow suit, the result may be a flood of cheap reprints which will cripple the lending libraries and check the output of new novels. This would be a fine thing for literature, but it would be a very bad thing for trade, and when you have to choose between art and money - well, finish it for yourself." Han fikk vel ikke helt rett?

Living Water, et uløst mysterium

lemmer for vinduene kan lede til så mange slags konklusjoner.

Langs Holyrood Road, på vei til Holyrood Palace fant vi Living Water. Hva slags butikk det er, er et mysterium. Utenfor en kafé som selger (ja, helt riktig) sandwicher er det skrevet med kritt på en tavle: "There is nothing the Scots like better than abuse of the English." Pave Pius II, 1405-1464. Han traff spikeren på hodet.

Pave Pius tas til inntekt for den skotske frihetskampen.

Om enn på et humoristisk nivå. Enn så lenge.

Det gigantiske byggeprosjektet som det skotske parlament har utviklet seg til å bli tvang oss til å ta en omvei, til

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [Neste>>]

Tilbake