114 Lauriston Place

Dørskiltet er ikke til å ta feil av.

Mr, Mrs eller Ms Cowieson holder til her. Vårt skarpe kartozoologiske øye oppdaget dørskiltet på lang avstand. Mø til deg!

Et stykke opp på veggen av 126 Lauriston Place finner vi logoen til Security Systems. Av typografiske årsaker kan logoen dateres tilbake begynnelsen av 1980-tallet. Det var da det var moderne med stor forbokstav og stor etterbokstav. Hvis det er noen som heter det. Løven har kraftige labber og en enorm hale. Det er nesten så vi mistenker den for å ville se ut som en drage, men vi kjenner den igjen fra det skotske flagget selv i outlineversjon. Døren derimot, ser litt shabby ut.

Security Systems. En løve som er stø på labben

Trø meg ikkje for nære.

Lauriston Place er en lang gate uten de helt store attraksjonene, og det kan hende vi overså noe. Men vi overså i hvert fall ikke denne plakaten: 21 Dog Years. Det skal være et russisk ordtak som sier at ”det er de første 500 årene som er verst”, uten sammenligninger forøvrig. Det er bare slike assosiasjoner som av og til dukker opp, nærmest fra intet.

Mike Daisey

Hundevakten i dag igjen

Som alltid er det de store tingene som synes best - vi kom til den gamle brannstasjonen, Central Fire Brigade Station. Åpnet 7. juni 1900 av The Right Honourable Sir Mitchell Thompson Bart
    Der inne står brannbilene av merket ”Dennis”. Det går an å titte inn gjennom vinduene i brannstasjondørene. Noen ganger er de åpne, og brannmenn steller kjærlig med bilene. Pusser til bilene står der røde og i blank messing. De har nok lyst til å kjøre sånne igjen - de nye brannbilene har liksom ikke samme stil over seg. De gamle bilene er som gamle menn med hatt - meget fotogene, men det er ikke så mye fart på dem. Brannslangene hadde krøpet inn i redene sine og ikke lot seg fotografere, var vi likevel mest imponert over løvene:

Løvene holder til over garasjen, og gaper høyt slik at takrennene skal komme ut. På samme måte som ved Usher Hall har arkitekten latt løvegape fylle en merkelig funksjon.
    Igjen - de store tingene. George Heriot's School and Trust Office på venstre hånd. Og the Telfer Wall. George Heriot's School er en av de mest prestisjefylte privatskolene i byen. Her har elevene uniformer i mørk blått, med blå, grønn og sort tartan. Vi fant ingen dyr i nærheten av skolen, men det går an å se på skolen som et sirkus (hvor lærerne er elefantene som går rundt i ring mens de holder hverandre i halene med snablene) - dermed skulle dyrelivet være sikret.

Nedgangen til the Meadows, Middle Meadow Walk, er voktet av to enhjørninger. To enhjørninger er som kjent mye farligere enn én tohjørning.

Slik ser han ut: Greyfriars Bobby

Forrest Road leder til Bobby. Alle kjenner til Greyfriars Bobby, den lille, trofaste skye-terrieren som aldri ville forlate sin eier. Udødeligjort både i bøker (eksempelvis ”Greyfriars Bobby – The Real Story at Last av Farbes Macgregor”) og på film. Da eieren hans, politimannen John Grey, døde av tuberkulose, ble lille Bobby alene i verden. Helt alene.

Like innenfor hovedinngangen:

Bobbys grav: Mer besøkt enn noen annen grav på de britiske øyer.

Og litt lenger inn på kirkegården, til høyre for porten:

Graven til John Grey, hvor Bobby gikk til hver dag.

Hver dag, så lenge han levde, gikk han til sin herres grav på Greyfriars Kirkyard. Nå og da spiste han lunsj på puben. Han ble til slutt 16 år gammel, en anstendig alder for en hund, og gravlagt på den samme kirkegården som sin herre. Riktignok ikke ved siden av sin herre, men like innenfor hovedinngangen. Bobby grav er den mest besøkte i Edinburgh. Teksten på gravstenen lyder: ”Let his loyalty and devotion be a lesson to us all.”
    Bobby har blitt et eksempel på trofasthet, og representerer kulturkuas moral. Han har fått sin statue på George IVs Bridge, og er antagelig det mest fotograferte motivet i Skottlands hovedstad. Nesten hvert minutt (i det minste i turistsesongen) kan du se japanere ta bilder av hverandre foran statuen.

En sikker inntekstkilde for filmprodusenter som Agfa, Fuji, Ilford og Kodak:

Pent antukket forretningsmann tar bilde av Bobbys grav.

Og naturligvis har en pub tatt hundens navn:

Greyfriars Bobby Inn. Gå gjerne inn.



På gjerdet, like bak Bobby fant vi denne løven. Uten tvil silhuetten av den skotske løve, et dyr man helst skal holde seg inne med. Bare spør engelskmennene.


(Un)familiar i 19 Candlemaker Road selger stearinlys, bøker, smykker, tarot-kort og annet med keltisk særpreg. Synes du løven ligner Aslan? Da har du sikkert rett.


Du trenger ikke være panda for å komme hit. Men det hjelper.


Per Ulv? Her?

Chambers Street er gaten med hemmelighetene. Du må vite om dyrelivet her, det kan ikke sees fra utsiden. Det finnes i the Royal Museum. Det er helt gratis å beundre bassengene med sorte catfish.

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [Neste>>]

Tilbake