Lothian Road:

Lotian Road er lang. Den går så langt øyet kan se, til kanten av horisonten.

Vi skal gå hele og enda litt til. Den strekker seg fra West End til Tollcross, og passerer Old Town på veien, til venstre for oss. Lothian heter også Edinburghs lokale busselskap. Det er, for de skarpe observatører, to forskjellige selskaper som kjemper om veien. Enhver god Edinburgher reiser med de burgunderrøde dobbeltdekkerne til Lothian. First er det sorte får blant busselskapene, men har ikke lykkes i å presse ut Lothian fra Edinburgh. Dessuten har First rosa og lilla busser med turkis innventar, som alene er grunn nok til å holde seg unna. Lothian, som ser på trusselen som en utfordring, har akkurat blitt kåret til det beste busselskap i Storbritannia i 2003. Et slag på snuten for First.

King’s Stables:

Fra Lothian Road leder King’s Stables deg til baksiden av slottet.

Det var tilfeldig, sier vi, men vi vet jo at ingenting er tilfeldig. Isaac Asimov sa det. Vi passerer King's Stables Road. Selvfølgelig hadde kongen hester. Nå er det stall for firehjulinger i King's Stables Road. Lukten av hestemøkk er erstattet av stanken fra eksos. Trivelige vrinsk er byttet ut til fordel for iltre bilhorn. Klapringen fra hover har forstummet, i stedet har vi fått dekkstøy og rusing på tomgang.

En av hestekreftene på bussen:

..og noe som skal forestille en hestesko (antageligvis).

Og akkurat i det vi passerer, akkurat i det jeg var ferdig med å ta bilde King’s Stables, kom en buss med hest på fronten. Ingenting er tilfeldig. Jeg hoppet ut i gaten foran bussen og tok et raskt bilde. Hesten var omgitt av noe som (antagelig) skulle foretille en hestesko. Bussjåførens zoologiske kunnskaper sto langt tilbake; han pekte på hodet sitt, og sa ”Coo-coo” – som om jeg skulle vært en gjøk.
     King's Stables Road leder til the Grassmarket, som logisk sett skal ha en bensinstasjon. Det er ikke tilfelle. Men det er mange vannhull, i form av de beste pubene i hele byen. Før i tiden var det, som navnet tilsier, markedsplass her. Faktisk helt fra 1477 og opp til det 20. århundre. I dag er Grassmarket sentrum for Edinbrughs natteliv, med et utall restauranter og pub’er.

Grassmarket

Det finnes ikke den ting du ikke kan få kjøpt her.

Skilt: Alle veier fører fra Grassmarket

På vår kartozoologiske vandring var vi innom de fleste av stedene skiltene fortelle om:

Pruting pågår.

En god handel kjennetegnes som kjent ved at begge parter er like fornøyde

De notoriske morderne Burke og Hare opererte fra et i dag forsvunnet smug i vest-enden. Omkring 1827 kvalte de minst 18 mennesker og solgte likene til Ediburghs medisinske skoler. Kaldblodige mordere som hadde fortjent å bli udødeliggjort av Richard Herrmann…
    Men the Grassmarket var også Edinburgh's Galgeberg. Store folkemengder pleide å samles her for å se på henrettelsene. Så reality-TV er kanskje ikke så ille når det kommer til stykket? Selv om det er fastfood for the mind?
    Vi vandret forbi Paper Tiger som viste seg slett ikke å være farlig – den var tross alt bare en papirtiger.

Paper Tiger

var bare en papirtiger

og løvene ved Usher Hall

…hadde tatt munnen for full.

Høyt oppe over inngangen, men en skuff eller en slags kasse stikkende ut av munnen. Det skulle vise seg før dagen var omme, at dette ikke var den eneste løven som hadde noe stikkende ut av munnen. Hva kommer det av at kunstnerne hele tiden skal ha noe i løvemunnen? Hva er hensikten? Det er neppe noen kartozoologisk mening med det.

Lloyds TSB

Varmblods.

Lloyds TSB har en hest i logoen sin. Nisbet Duffin er financial planning manager i Lloyds TSB Scotland. Han har stor pult og nesten eget kontor i hovedkvarteret i George Street. Han sier han er glad logoen ikke har en flodhest eller elefant - da hadde jobben hans blitt så mye tyngre.
    Tollcross kan vise seg å være en utfordring om du ikke er godt kjent. Her går det veier i alle himmelretninger. Heldigvis har alle kartozoologer kart. Men ikke fordyp deg for mye i kartets detaljer i dette området - stak ut kursen og se deg så godt rundt, for i Tollcross er det mange stillaser. Av frykt for at kartlesende kartozoologer og turister, men kanskje aller mest helgesjanglende skotter med trafikk-kjegler under armen skal skade seg på dem, er stillasene i Edinburgh pakket inn. Oftest i isopor, men vi har også observert de fineste orientalske tepper.
    En skotte vi kjenner sjanglet hjemover en morgen. Solen hadde ennå ikke stått opp, og han kunne ikke tenke på annet enn å legge seg. Det var da det skjedde. Han krasjet med et orientalsk kledd stillas. Han trodde han hadde falt og lå langflat på gulvet i noens hus, fordi han kjente et mykt teppe under fingrene. Så gikk det galt. Han prøvde å reise seg opp…

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [Neste>>]

Tilbake