Hvor halen begynner, begynner Edinburghs West End. Her ligger kjøpesenteret Frasers som har en hjort i logoen, her ligger Rutland Hotel, som har duer på skiltet. Levende duer som ennå ikke har blitt forgiftet av Tom Lehrers tilhengere (ref "Poisioning Pigeons In The Park," fra albumet ”An Evening Wasted With Tom Lehrer”, 1959).

Abbey National Bank:

Hvem er det som banker på min dør?

Banken Abbey National har en dørklinkeørn, en type ørn som ofte kan sees i fasjonable New Town. New Town tilsvarer Frogner og Majorstua og Bogstadveien tilsammen, bortsett fra at det er mye stiligere og at det bare bor snille mennesker der. Pickwicks, en butikk vi egentlig aldri har lagt merke til, selger faktisk høylandskosekuer.

Pickwicks:

Høylandskoseku. Like snill som den ser ut til.

Yorkshire Building Society:

Polly vil ha sukker, Polly vil ha sukker.

Yorkshire Building Society har reklame med en papegøye på. Det finnes 12 arter av araene, og flere av dem er utrolig gode til å imitere. Har du en ara som er god til å imitere lyden av telefonen din, kan du fort bli lurt. Ikke bare én gang, men mange. Hver dag. Til slutt drives du til vannvidd. Det hjelper ikke å forandre ringetone. Araene er som sagt meget gode til å imitere. Dessuten har de hukommelse som en elefant.

Haletippen:

Haletippen rundes av med to crescenter.

Slik ser den altså ut, haletippen som på varme dager dasker fluer vekk. Heldigvis for denne kartozoologiske ekspedisjonen var det få (eller ingen) fluer, så vi slapp å bli slengt rundt omkring.

Coates Crescent: William Edward Gladstone

William Gladstone, for anledningen uten kjegle på hodet.

Langs Coates Crescent står en statue til minne om William Edward Gladstone. (Jada. Det er ørner på den.) Denne statuen er meget populær, særlig på lørdagskveldene - da settes det uten unntak trafikk-kjegler på hodet til Gladstone og vennene hans på sokkelen. Skottene har en viss sans for humor, men i helgene ser det stort sett ut til å dreie seg om kjegler. De kan brukes til så mye.
    Den godeste William Gladstone var statsminister i perioden 1868-74, og førte en aktiv reformpolitikk innenriks. Utenrikspolitikken la han mindre energi ned i, hvilket åpnet for Benjamin Disraeli som ikke uten grunn ble kalt den moderne britiske imperialismens far. Utenrikspolitikken var så kostbar, at makten igjen havnet på hendene til Gladstone og innenrikspolitikken igjen kom på agendaen. 2,5 millioner nye velgere fikk stemmerett, men Gladstones virkelige kjepphest var å skaffe irene home rule – hjemmestyre med eget parlament og regjering. Dessverre lykkes han ikke, men tanken var sådd. Han har fortjent hver eneste ørn han kunne få. He has earned every eagle.

Ørn på Gladstone-statuen.

Ørn uten kjegle (se over).

Guide-shop:

Ytterst på haletippen finner du ikke turistguider

Bak herr Gladstone ligger en Guide Shop - de selger ikke guider - men brukt og nytt til støtte for opplæring av førerhunder. I vinduet har de en grå teddybjørn med rosa snute. Bak den henger blå og sorte rugbyskjorter som verken er Six Nations-skjorter eller landslagets.

High Chapparall at Shandwick Place

Langs sørsiden av Shandwick Place finner vi hester - ferdig innrammet. Det er sagt om hester at de er farlige i begge ender, og ubehagelige på midten. Odd Eidem sa en gang at ”hesten har det godt, den går naken rundt i matfatet.”

”Bre dine vinger…”

I gull, naturligvis.

I Shandwick Place finner vi også Armed Forces Careers-huset, og med det atter en ørn. Vi ble ikke forsøkt vervet. The Royal Air Force. Symbolikken hadde ikke blitt den samme med en hakkespett. Men hvordan har det seg at flyvåpnet skal velge en skremmende fugl? Hadde det ikke vært bedre med en fugl som skapte sympati? En fugl som mennesker flest likte og satte pris på? Kanskje dompap?

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [Neste>>]

Tilbake