Første observasjon: Generalsekretær Tor Åge Bringsværd

Utforsket. Rapport publisert i "London", Spartacus Forlag, 2003:

Bildene i denne rapporten finnes ikke i London-boken. De er tatt av generalsekretæren (med gammelt kamera) og er ment eksklusivt for rapporten til Norsk Kartozoologisk Forening.

«Jeg er forvirret og gal! London er verdens mest storartede og mest kompliserte uhyre.»

– Felix Mendelsohn Bartholdy, 25. april 1829

«Maybe it’s because I’m a Londoner, that I love London so?
Maybe it’s because I’m a Londoner, that I think of her wherever I go?»

– tradisjonell music hall-vise

Det morsomste har jeg spart til slutt. Selv om det bare er ment som et eksempel, og ingen trenger å gjøre akkurat det samme. (For her gjelder det å stole på tilfeldighetene!) I hvert fall er det slik jeg personlig synes det er mest spennende å utforske en by – og helst en by jeg aldri har vært i før. Men også steder du tror du kjenner rimelig godt (ditt eget hjemsted, for eksempel?) vil kunne oppleves med friske og forfjamsede øyne hvis du først lar deg friste til å bli kartozoolog. (Hvis du ikke har hørt ordet tidligere, kommer det av at det egentlig ikke fantes før jeg akkurat nå skrev det ned. Men nå finnes det: kartozoolog. Velkommen!)

Skaff deg et kart over byen du skal reise til.
Legg merke til at gatene av og til tegner rare figurer.
Let etter et dyr!
Strek det opp på kartet.
Oppsøk dyret!

Selv har jeg i mange år hatt glede av å finne et skjult dyreliv i flere av verdens byer. For eksempel skrev jeg allerede i 1973 en novelle om Den store fisken i Reykjavik. Og jeg har siden den gang – i tre forskjellige trykksaker, men uten nevneverdig hell – prøvd å overtale mine medmennesker til å bli med på leken. Dette er derfor absolutt siste forsøk på å skape en kartazoololgisk massebevegelse! (Selv om, rett skal være rett, to – 2 – lesere meldte sin interesse vinteren 2003, så nå er det i hvert fall tre av oss …)

Men alvorlig talt: Dette må da være en trivelig reiseforberedelse – både for barn og voksne?

Hvilket dyr fant jeg i London – for eksempel sist gang jeg var der? (Tidligere har jeg bl.a. kartlagt en sjiraff og en skilpadde.)
    Jeg fant en hund – dvs. jeg er nesten sikker på at det er en hund.
    Og jeg fant den midt i City – i selve «ur-London»!

Jeg bestemte meg for å nærme meg den bakfra. Jeg husker ikke hvorfor – for egentlig er det jo slett ikke så lurt å nærme seg fremmede hunder fra den kanten, men det var nå engang det jeg gjorde ... Og derfor tok jeg en grytidlig morgen t-banen til Farringdon Station – som ligger noen hundre meter bak halespissen. For det hyggelige med denne leken er jo at man også (og like gjerne) kan ta en kikk på de nære omgivelser, det landskap dyret har valgt å gjøre til sitt. Jeg tok til venstre, fulgte Cowcross Street, som går i en svak bue opp til Smithfield – det store kjøttmarkedet. Og naturligvis hadde jeg lest litt om dette stedet på forhånd. Det var jo derfor jeg visste at jeg måtte stå tidlig opp for å få sett litt av lurvelevenet. For i slakteryrket begynner man virkelig midt på natta! Derfor er det lurt at det finnes såpass mange frokoststeder rundt disse digre hallene (som nesten minner om gamle dager og Paris).


Nå er det bare å tørke opp blodet og gå hjem til frokost.

For eksempel har vi rett over gaten Smiths of Smithfield (66–77 Charterhouse Street) – en tre-etasjes lagerbygning med to restauranter og en bar, men hvor man har forsøkt å bevare den opprinnelige atmosfæren. Det påstås å være et populært frokoststed for kjendiser (av typen Jamie Oliver) etter en lang natt på byen. Men hyggelig er det nå likevel. Rent bortsett fra at jeg personlig holder mange flere knapper på Fox and the Anchor litt lenger opp i gaten (i nr. 115). Dette er slakternes pub i London! Her kan man spise et bunnsolid måltid før klokken åtte om morgenen, sammen med bredskuldrede, blodstenkte menn …(Vær bare obs på at gaten prøver å lure deg. Den deler seg, men heter det samme på begge sider. Hold til venstre.)


Slakternes morgenpub!


Hva skal vi si om en hund som resolutt snur rompa til så mange kjøttbein? Jeg har drøftet saken med min egen flatcoated retriever, som mener at det kanskje er noe galt med luktesansen … (Selv har jeg et annet forslag, men det kan vi ta litt lenger fremme.)

[<<Forrige] [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [Neste>>]

Tilbake